Lønnspolitikken i en fotballklubb er langt mer kompleks enn hva en ren kostnadskalkyle forteller.
For å holde det på det rene: Jeg mener Jermaine Beckford fortjener £10.000 i uka.
(tar utgangspunkt i at spillerens krav ligger deromkring)
Men, det er minst en annen side av mynten i denne saken.
Det første går selvsagt på budsjett og kostnad; Leeds har etter all sannsynlighet råd til å betale Jermaine det han krever, så det er ikke der utfordringen ligger. Utfordringen (som vil bli et problem) oppstår når man går over streken på et - til nå - veldig strengt lønnstak etter nedrykket til L1. Om nå Leeds innfrir Becks krav på (antatte) £10.000 i uka, så er ikke det langt unna en dobling av hva dagens makslønn ligger på.
Problemet vil vise seg da neste spiller som anser seg selv som en viktig del av laget, skal diskutere ny kontrakt. Og i fra mitt synspunkt, så er det flere potensielle emner i den kategorien. Eksempelvis:
Becchio - uvurderlig når det gjelder duellstyrke på topp, god til å holde på ball, overrasket ifjor.
Howson - kapteinsemne og local lad.
Snoddy - har allerede skrevet under ny kontrakt, men hva hadde han krevd om Becks allerede hadde fått godkjent £10k?
Kilkenny - virker som en meget ambisiøs kar utifra intervjuene, anser seg selv om viktig?
For å være litt banal: Og vips! så er budsjettene overtrampet og klubben hindres av en dårlig økonomisk styring (igjen).
Det mentale aspektet ved fotballen skal heller ikke sees bort i fra, på noen som helst måte. Det er ikke uten grunn at så mange tidligere aktive forteller at over halvparten av fotballen sitter i hodet. Ved å gi en enkeltspiller nær det dobbelte av den neste på lønningsadelen, skaper man nye ubehagelige spørsmål:
Vil laget distansere seg fra Beckford, pga den store lønnsskilnaden?
Vil Beckford distansere seg fra laget, fordi han anser seg selv mer verdt enn resten av spillerne?
Går spillere sure, fordi de mener de selv burde tjent mer, uavhengig av forholdet til Becks?
Jeg snakker selvsagt i ytterpunkter!
Man kan snakke så mye man vil om at spillere er profesjonelle arbeidstakere og at klubbene må lønne sine viktigste parter på en veldig ukompromisløs måte. Slik er det selvsagt, men det gjelder også fra spillernes side; de må ivareta og utnytte maksimalt av sin korte karriere og med griske agenter i spissen, så vil de som oftest heller stille krav, enn å innfri dem. (Trekker paralleller til mindre klubber som oppnår suksess og opplever store spillerflukter året etter.)
Og for igjen å presisere: Det er neppe noen enkel avgjørelse for styret, det å veie et enkelttilfelle av et overtramp på budsjettet, veid oppimot sportslig suksess som jo Becks er en vital del av. Fotball er et lagspill, men Becks er den klart viktigste spilleren i dagens mannskap - vi er dønn avhengig av at han er på plass og leverer om opprykk skal være en sannsynlighet. Men til hvilken kostnad?
Når det gjelder et eventuelt opprykk, så vil jeg tro at Becks' krav per i dag, kan innfris. Derfor har jeg også tro på at partene kan komme til enighet i løpet av sesongen. Som sagt vet jeg ikke dette og om det er mer ønsketenkning enn hva det er realistisk, gjenstår å se.
