Når man ser tilbake på DOL siste sesong i Leeds, så fortoner den seg som en sammenhengende avskjed-søknad.
Jeg vil forsøke å gå gjennom noen av de største feilene han gjorde det siste året.
1: Han skviset ut Eddie Gray, til fordel for Brian Kidd. Kidd fikk jobben som førstelagtrener våren 2001, men fruktene av dette skiftet fikk vi først se den påfølgende sesong.
I sesongen 2001/2002, fremsto vi som et mye mer ballbesittende og forsiktig lag, enn det gjennombruddhissige laget vi var i perioden 98-2001. Selv om resultatene var gode den første halvdel av sesongen, så er også sannheten at vi ikke spilte en eneste virkelig god kamp i den perioden. Vi håpet vel at spillet etterhvert ville tilpasse seg de gode resultatene, men det var det motsatte som skjedde: Resultatene tilpasset seg spillet - med en forsterkende effekt.
En manager må selvsagt ansette de trenere han ønsker, men det kan ikke være noen tvil om at DOl gjorde en stor tabbe i tilfellet Gray/Kidd.
2: Angrepet på Smith. Etter at Alan Smith pådro seg en utvisning, uttalte DOL til media: "Jeg ville vært flau hvis jeg som 21-åring hadde pådratt meg fem røde kort!" Uttalelsen i seg selv er jo forsåvidt grei nok, men det er aldri bra å kritisere sine egne spillere på en sånn måte i media. Legg også merke til at DOL gjorde det på en selvforherligende jeg-fokusert måte, noe som han ble mer og mer preget av i tiden i Leeds.
3: Bok-utgivelsen. Da dommen i Woodgate/Bowyer-saken omsider falt og vi trode vi kunne legge dette bak oss, fant DOL det for godt å helle bensin på bålet, ved å utgi sin bok. De sier seg selv at dette var nedbrytende for moralen i klubben.
4. Undermineringen av Kidd. Da Leeds-fansen, under bortekampen mot Everton, lot sin frustrasjon få utløp ved å rope ukvemsord mot Brian Kidd, reagerte DOL, forståelig nok, sterkt. Men tok DOL ansvar, ved f,eks å si: "Det er jeg som er manager, og derfor er det jeg som er ansvarlig for hvem som spiller, hvordan vi spiller og hvilke resutater vi oppnår!"? Nei, han gjorde ikke det. Han kritiserte fansen fordi de kritserte hans assistent, for så og avslutte det hele med å si at heretter skulle han selv overta ledelsen av treningene. Han tok altså først tilsynelatende sin assistent i forsvar, for så og dolke ham i ryggen! Grov ansvarfraskrivelse, kaller man sånt! Og igjen: en selvforherligende jeg-fokusering.
4: Angrepet på Mills. Da Danny Mills var på en landslagsamling før VM, sommeren 2002, skrev DOL sin faste avis-spalte. Der anbefalte han at Sven Gøran Ericsson ikke burde ta ut Danny Mills på laget, fordi han ville være en sikkerhetsrisiko for laget, med tanke på at han lett kunne pådra seg unødvendige kort! Mills kommenterte dette på følgende fornuftige måte: DOl bør forsøke å lære noe av folk som har oppnådt noe, f,eks Ferguson og Wenger, fordi de aldri kritiserer sine egne spillere i media." Her hører det også med til historien at det var Peter Ridsdale som kontaktet Mills og ba om unskylding på vegne av klubben...
5: Salget av Rio: Sommeren 2002 skjønte vi alle at klubben hadde økonomiske problemer, selv om vel ingen av oss forsto hvor ille det sto til. Men etter at vi hadde brukt enorme beløp på spillerkjøp, uten at vi hadde klart å kvalifisere oss til CL de to siste sesongene, var det ingen bombe at noen måtte selges. Da Man U begynte å vise interesse for Rio, forsto vel alle hva som ville skje - spesiellt når Rio selv ville gå.
Når klubben først sa at de ikke ville selge, så gjorde de dette for å presse prisen opp. Men ledelsens opptreden fremsto jo som både amatørmessig og latterlig når Ridsdale først sier at Ferdinand ikke er til salgs, og deretter dukker DOL opp og sier: "Jo, jeg tror Rio blir solgt, hvis klubben blir tilbudt nok penger." At denne illojale oppførselen irriterte Leeds-styret, er ikke vanskelig å forstå.
Så for å si det veldig enkelt: Det var helt riktig å sparke David O'Leary! Problemet var bare at det var helt feil mann som ble ansatt etterpå...
Så til spørsmålet i denne tråden, kunne nedrykket og nedturen vært unngått? Nei, ikke etter 2002. Den store tabben klubben gjorde, var at de fortsatte å kjøpe inn dyre spillere på kostbare kontrakter, etter at vi ikke kvalifiserte oss til CL, våren 2001. Da det ble klart at England ville få med fire lag i CL, fra og med høsten 2002, ble klubbens ledelse for sikker. For vi skal huske på at det frem til den tid hadde det vært fem lag som hadde kjempet om tre plasser: Man U, Arsenal, Liverpool, Chelsea og Leeds. Fra og med 2001 begynte seriøse media å fokusere for alvor på Chesea's gryende økonomiske problemer. I Leeds tenkte man da antagelig at hvis man invisterte i laget, og dermed la Chelsea definitift bak seg, så ville man være garanert en av de fire CL-plassene. Derfor kjøpte man Keane, Fowler og Johnson, for tilsammen nærmere 30 mill pund, og gav dem samtidig meget høy lønn. Men det man i Leeds "glemte", var at Newcastle, under den gamle ringreven Bobby Robson, hadde noe på gang, og det var de som tok den siste CL-plassen, våren 2002.
Så ved sesongslutt i mai 2002, var vi i realiteten ferdig.
