Brann vs Leeds United

[Tom S]

Leeds United gjestet Bergen og Brann i 1975 for ein friendly.
Er det noen her på forumet som var på denne begivenheten og kan fortelle litt facts?
lagoppstilling, resultat, målskårere o.s.b.

Evt finnes det noe på internett om kampen?
Eg finner ingenting.

Set stor pris på tilbakemeldinger på denne!

[Papi]

Prøv Arne Scheie, har har jo allerede vært ein hjelpande hand for andre inne på dette forumet? 

[ollan]

hei Tom

Jeg klippet denne ut og sendte den videre til Steinar Aase i SK Brann. Mener at han spilte i denne kampen,var forøvrig på stadion men husker lite fra den kampen.
Satser på svar fra han innen kort tid.

[Promotion 2010]

Leeds vant 2-1 den 30.april 1975. Laget spilte en drøss med vennskapskamper før finalen i Europacupen en måneds tid senere.
Er litt usikker på lagoppstillingen, men var det ikke McNiven som skåret et mål da....eller er jeg helt på bærtur?
Leeds spilte flere kamper mot ganske ukjente motstandere etter at serien var over:

30.04-75 Brann-Leeds 1-2
05.05-75 Leeds-D.Revie XI 2-3
13.05-75 Walsall-Leeds 3-3
19.05-75 Skotland U23-Leeds 3-2 (Hampden Park)

Ikke så bra oppkjøring til E-cup finalen... 

[Tom S]

Flott Ollan!

Eg avventer svar.

Trudde kanskje Asbjørn hadde litt info om denne??

hei Tom

Jeg klippet denne ut og sendte den videre til Steinar Aase i SK Brann. Mener at han spilte i denne kampen,var forøvrig på stadion men husker lite fra den kampen.
Satser på svar fra han innen kort tid.

[Asbjørn]

Flott Ollan!

Eg avventer svar.

Trudde kanskje Asbjørn hadde litt info om denne??

Eg e sunnmøring, e   

Gikk på Stadion i fleire år & holdt med motstanderen. 
...men så kom Eftevaag, Flo & co, & eg har blitt litt supporter  (delt mellom AaFK & BRann i Norge, nnei Tore, mi Vikingtid var i 70-åra  )
(men har altså hatt Brann-sesongkort i ca 10 år)

[Erik M]

Var det ikke samme år de spilte på Ã...råasen på 17.-mai?  Eller blander jeg årstallene? 

[Promotion 2010]

Var det ikke samme år de spilte på Ã...råasen på 17.-mai?  Eller blander jeg årstallene? 

Du surrer litt ja, men det gjø'ke noe... 

Lillestrøm og Viking var året etter!

[Parkers Hotel]

Var på kampen. 6 år gammel. Første Brann-kamp. Sto bak målet i det som nå er BT-svingen. Mener å huske at Lorimer scoret ett av målene. Han scoret via stangen og Brann-keeperens rygg. Fikk autografer fra flere av Leeds-spillerne etter kampen via en eldre slektning som møtte spillerne på en byens restauranter.

[JanPSyse]

Min far var på kampen da han var ung student, og det lille han husket fra kampen var at det var veldig "feriefotball" preg på kampen. Bl.a hadde Billy Bremner satt seg ned på halvveis inne på egen banehalvdel for å knyte skolissa, mens Brann var i angrep o.l.
Resultatet derimot husket han ikke.

Uansett var det veldig spesiellt å ha besøk av SUPERLEEDS i Bergen, Clarke, Lorimer, Bremner, Hunter, Jackie osv.    Store navn!! (gåsehud)

Kan forøvrig også nevne at alle leedsspillerene var drita fulle etter kampen, og gikk som seg hør og bør på fotballpuben i Bergen. Hehe. Dette var ikke gutta som tok seg en halvliter og så gikk og la seg. De som har lest "Fordømte Leeds" kan fort kjenne seg igjen her tror jeg...

[veteranen]

Hei!
Jeg deltar ikke lenger aktivt på dette forum, men jeg er innom og leser litt i ny og ne. Men i denne tråden blir det “husket” så mye rart at jeg velger å foreta en aldri så liten gjestevisitt! 

Fakta: Brann - Leeds (0-1) 1-2
0-1 Carl Harris
1-1 Endre Blindheim
1-2 Carl Harris

Lagoppstilling, slik jeg endrindrer den…

………..........Stewart……..

Reaney - McQueen - Hunter - Cherry

…………Bremner - F. Gray…….

Lorimer - Harris - Jordan - E. Gray

Mener også at Byron Stevenson kom innpå for Cherry i andre omgang.

Madeley, Giles, Yorhat, Clarke og McKenzie var altså ikke med.

Leeds tok det veldig rolig i denne kampen. Det viktigste var helt tydelig å unngå skader før den største kampen i klubbens  historie. Men da Brann utlignet, fikk vi se gutta’s vinner instinkt. Leeds gikk rett i angrep. Eddie Gray driblet av tre mann nede på kanten, slo ett perfekt innlegg foran kassa og plutselig sto Leeds-spillerne i kø for å score. Lorimer var gentleman, og lot unggutten Harris få æren.

Det var Branns trener, Bill Elliott, som gjorde denne kampen mulig. Elliott hadde gode kontakter i det engelske fotballmiljøet, og Elliott hadde møtt Leeds før, han! Han var jo førstelagstrener for Sunderland, da de sensasjonelt slo Leeds i FA-cupfinalen i 73.

Det var en sammenkomst etter kampen. Og det er ingen hemmelighet at Bremner ikke akkurat spyttet i glasset når han først var i Bergen. Kan også nevne at Bremner ble intervjuet av Kjell Kristian Rike ute på banen før avspark. Dette intervjuet ble aldri vist på NRK.

Tore Nordtvedt, som spilte nesten 600 a-kamper for Brann, ble seinere spurt om hvem han mente var den vanskeligste motstanderen han møtte i løpet av sin karriere. Nortvedt svarte følgende : “Jeg møtte veldig mange gode, men Eddie Gray var helt jævlig å spille mot!”

På midten av åttitallet hadde jeg en prat med Endre Blindheim, og benyttet selvfølgelig anledningen til å komme inn på denne kampen. Blindheim (Liverpool-fan) fortalte da at av alle engelske lag som besøkte Brann i løpet av syttitallet (og det var mange!) fremsto Leeds-gutta som de mest usnobbete og joviale av dem alle.

JanP nevner Jack Charlton. Big Jack forlot Leeds to år før kampen mot Brann. Sommeren 73 ble han utnevnt som manager i Middlesborough, og han tok klubben til toppdivisjonen på første forsøk - som suverene vinnere av andredivisjon. Og våren 74 gjestet Big Jack og hans sterke Boro-lag Brann Stadion. Og akkurat denne kampen ble på flere måter en historisk affære i Brann-sammenheng. Brann supporterklubb ble offisielt stiftet - og Jack Charlton ble utnevnt til første æresmedlem. Før avspark stilte Ove Thue m/band på gressmatten og hadde "urpremiere" med to nykomponerte sanger som skulle vise seg å bli Brann-klassikere: “Vi e de beste, heia Brann!” Og “Byen e Bergen og laget e Brann”. Middlesborough vant denne kampen 4-0.

Jack Charlton - som var en god venn av Bill Elliott - besøkte også Stadion i 75, da han spilte en omgang som gjestespiller for Luton.

Da har jeg "tømt" meg, og trekker meg stille og rolig ut igjen, mens jeg ønsker dere alle en fin dag, et godt liv, en strålende gjenfødelse.. osv .. osv.. 


Ps: Jeg tror det snur for Leeds nå. Keep the faith! 

[Svend Anders]

Du er alltid velkommen, veteranen!

Fint med innspill fra deg, ikke minst når det spås positiv formutvikling :-)

SA

[Asbjørn]

Hei!
Jeg deltar ikke lenger aktivt på dette forum, men jeg er innom og leser litt i ny og ne. Men i denne tråden blir det “husket” så mye rart at jeg velger å foreta en aldri så liten gjestevisitt! 

Ps: Jeg tror det snur for Leeds nå. Keep the faith! 

Der var'n ja 

Du fikk jo rett, Tom: 

Sitat fra: Tom S på Februar 12, 2008, 17:53:57
Flott Ollan!

Eg avventer svar.

Trudde kanskje Asbjørn hadde litt info om denne??

PS! vettis, Dennis har forlatt klubben nå. Selv om gammer'n fortsatt er der så tynnes det i rekkene...

[LeedsUnited]

Husker at jeg var på denne kampen.  Noe av det største som skjedde meg i de tider.
SuperLeeds i Bergen!!!
Var spesielt Lorimer som var det store forbildet.  Vi dro direkte fra fotballtrening til stadion for å se kampen.  Var 12 år gammel og vi sto i klokkesvingen under kampen.  Før kampstart varmet Leeds opp ved målet der vi sto.  De hadde skuddtrening og jeg lot meg mektig imponere over hvordan de skrudde ballen da de skjøt.
Detaljer fra selve kampen har svunnet hen, men en ting jeg husker er at jeg var dritnervøs da Brann utlignet til 1-1.  På den tiden hadde det vært skikkelig flaut hvis Brann skulle gått hen og spilt uavgjort eller enda verre vunnet over selveste Leeds.  Det var stor klasseforskjell mellom engelske og norske lag da.
Siden det har jeg vært i Haugesund og sett Leeds tape mot det lokale laget der, så tidene forandrer seg
Mener det sto noe slikt som "et Leedslag for halv maskin slo Brann" i BA dagen etter.

Det var uansett en opplevelse for en 12 åring på de tider.

[Tom S]

Thanks Vettis!

Set stor pris på denne fyldige rapporten frå kampen!

Ellers så er du savnet på forumet, ser gjern at du bidrar litt innimellom.

Hei!
Jeg deltar ikke lenger aktivt på dette forum, men jeg er innom og leser litt i ny og ne. Men i denne tråden blir det “husket” så mye rart at jeg velger å foreta en aldri så liten gjestevisitt! 

Fakta: Brann - Leeds (0-1) 1-2
0-1 Carl Harris
1-1 Endre Blindheim
1-2 Carl Harris

Lagoppstilling, slik jeg endrindrer den…

………..........Stewart……..

Reaney - McQueen - Hunter - Cherry

…………Bremner - F. Gray…….

Lorimer - Harris - Jordan - E. Gray

Mener også at Byron Stevenson kom innpå for Cherry i andre omgang.

Madeley, Giles, Yorhat, Clarke og McKenzie var altså ikke med.

Leeds tok det veldig rolig i denne kampen. Det viktigste var helt tydelig å unngå skader før den største kampen i klubbens  historie. Men da Brann utlignet, fikk vi se gutta’s vinner instinkt. Leeds gikk rett i angrep. Eddie Gray driblet av tre mann nede på kanten, slo ett perfekt innlegg foran kassa og plutselig sto Leeds-spillerne i kø for å score. Lorimer var gentleman, og lot unggutten Harris få æren.

Det var Branns trener, Bill Elliott, som gjorde denne kampen mulig. Elliott hadde gode kontakter i det engelske fotballmiljøet, og Elliott hadde møtt Leeds før, han! Han var jo førstelagstrener for Sunderland, da de sensasjonelt slo Leeds i FA-cupfinalen i 73.

Det var en sammenkomst etter kampen. Og det er ingen hemmelighet at Bremner ikke akkurat spyttet i glasset når han først var i Bergen. Kan også nevne at Bremner ble intervjuet av Kjell Kristian Rike ute på banen før avspark. Dette intervjuet ble aldri vist på NRK.

Tore Nordtvedt, som spilte nesten 600 a-kamper for Brann, ble seinere spurt om hvem han mente var den vanskeligste motstanderen han møtte i løpet av sin karriere. Nortvedt svarte følgende : “Jeg møtte veldig mange gode, men Eddie Gray var helt jævlig å spille mot!”

På midten av åttitallet hadde jeg en prat med Endre Blindheim, og benyttet selvfølgelig anledningen til å komme inn på denne kampen. Blindheim (Liverpool-fan) fortalte da at av alle engelske lag som besøkte Brann i løpet av syttitallet (og det var mange!) fremsto Leeds-gutta som de mest usnobbete og joviale av dem alle.

JanP nevner Jack Charlton. Big Jack forlot Leeds to år før kampen mot Brann. Sommeren 73 ble han utnevnt som manager i Middlesborough, og han tok klubben til toppdivisjonen på første forsøk - som suverene vinnere av andredivisjon. Og våren 74 gjestet Big Jack og hans sterke Boro-lag Brann Stadion. Og akkurat denne kampen ble på flere måter en historisk affære i Brann-sammenheng. Brann supporterklubb ble offisielt stiftet - og Jack Charlton ble utnevnt til første æresmedlem. Før avspark stilte Ove Thue m/band på gressmatten og hadde "urpremiere" med to nykomponerte sanger som skulle vise seg å bli Brann-klassikere: “Vi e de beste, heia Brann!” Og “Byen e Bergen og laget e Brann”. Middlesborough vant denne kampen 4-0.

Jack Charlton - som var en god venn av Bill Elliott - besøkte også Stadion i 75, da han spilte en omgang som gjestespiller for Luton.

Da har jeg "tømt" meg, og trekker meg stille og rolig ut igjen, mens jeg ønsker dere alle en fin dag, et godt liv, en strålende gjenfødelse.. osv .. osv.. 


Ps: Jeg tror det snur for Leeds nå. Keep the faith!