Må bare lette mitt hjerte hos noen som kanskje forstår meg.
I dag kom svigersøsteren min og typen hjem fra syden, og tok sønnene mine med seg på badet for å gi dem sydengaven. Ut kom de i Scum drakter!!!! Guttene mine (2, 4 og 6 år) var jo tydelig stolte og skjønte egentlig ikke annet en at det var fotballdrakter. Hele resten av familien synes dette var utrolig morsomt og tok bilder av dem og min reaksjon.
Spørsmålet som jeg har lyst å stille er: Hvordan reagerer man på slikt?
Må innrømme at jeg har gått med en klump i magen siden. Jeg var ufin med familien, reiv kamera fra svigerfar og slettet bildene. Prøvde å ikke la det gå ut over ungene, og måtte overse dem.
Ble rett å slett lyn forbannet!!!!
Helt ærlig vurderte jeg å ta fra ungene draktene og sette fyr på de (naturlig reaksjon spørr du meg, men ville ikke skremme ungene så jeg lot være). Jeg reiv en masse kjeft og bjeffet i lang tid. Grensen for at ikke hele familien ble hevet på dør var farlig nær. Hadde det ikke vært for fruen, hadde det nok skjedd. Jeg sa vel få ord uner kaffen uten å bjeffe!
Dette følte jeg som et hån mot meg og latterliggjøring i full offentlighet. Det ble en relativt lite trivelig familiekaffe!!
Men hvorfor klarer jeg ikke å roe meg?
Jeg er like forbannet enda, ca. 8 timer senere!! Draktene blir borte, tru meg, men opplevelsen sitter i meg.
Reaksjonen har sikkert noe med det tragiske nedrykket å gjøre, men jeg blir litt skremt over hva Leeds betyr for meg!
Bruke ungene for å håne meg synes jeg er å dra den litt langt! Noe som er enig?
Beklager at jeg bruker forumet som terapi, men jeg har litt adrenalin som må bort slik at jeg får sove!
Tony