Simon Grayson sitter nå med et voldsomt press på seg og spørsmålet er hvor stabil stolen han sitter på egentlig er: Har han noe tillit igjen i spillergruppa? Hvor utålmodig er egentlig Bates (og har han eventuelt noen back-up-plan?).
Det er mange spørsmål om dagen, og jeg tror ikke Grayson får se mange dager av januar som Leeds-manager om ikke resultatene begynner å komme rimelig raskt.
Det som bekymrer meg mest, er at han virker mer usikker og rådløs enn på lenge. I tillegg virker det som han begynner å miste gangsynet litt - de fleste fans i Derby på mandag mente jo vi var elendige, mens Grayson hevder det var klar fremgang og nesten bare uflaks at vi ikke vant. Det høres ut som flere av våre eks-manageres uttalelser på tampen av sine kontrakter med klubben.
Man kan diskutere seg ihjel om hvor mye penger Grayson burde ha fått, men kritikken mot ham kommer likevel på områder som har lite med ressursene hans å gjøre. Mandag var det f.eks valget om å la Lees plutselig spille høyreback igjen. Vi har sluttet å score mål, som jeg vil tro skyldes en blanding av mangel på energi og selvtillit. Begge er managerens ansvar. Vi snakker om et lag som har pøst inn mål i stort sett hele Graysons Leeds-tid.
I tillegg må man spørre seg om Grayson klarer å ta fornuftige valg når pengene først stilles tilgjengelig. Når vi nå endelig skal bruke mer penger på én spiller enn vi har gjort på vel seks år, er det Danny Pugh som kjøpes. Muligens kommer det flere - det tror jeg det gjør - men dette er ikke eneste spiller man stiller et slikt spørsmål ved. Se på antallet midtstoppere de siste årene og utveksklingen der f.eks.
Kanskje er det bare tilfeldig formsvikt igjen. Kanskje kvikner det til når man har fått hentet inn spillere i januar. Andrews, Puncheon, med flere kan få fart på sakene. Men de må komme raskt.
Taper Leeds de to neste, blir spørsmålet for Bates om han skal la Grayson få handle først, før han eventuelt finner en ny manager som sikkert vil ha sine egne spillere og penger til det.
Det blir interessante dager fremover.
SA