Har lyst til å stille et par kritiske spørsmål til å vrake Luciano Becchio fra laget, selv på tross av de manglende scoringene denne sesongen. Har selvsagt ikke de samme dataene som folk som ser kamper uke inn og ut, så baserer dette på rapporter, liveradio og enkelte livekamper.
Er det utelukkende hans feil at han har "sviktet" eller er det - som tidligere diskutert i en annen tråd - årets offensive plan som gjør at Becchio befinner seg lenger unna goalen? Med en midtbanefirer med to mer "sentralt bygde" spillere på kanten, i Johnson og Howson, som har vært tilfellet flere ganger, sier det jo seg selv at vi mer sjelden vil få innlegg fra kant - vi har heller ikke backene til å veie opp for manglende vinger, særlig uten en Crowe i slag.
Robert Snodgrass har vel også skuffet bittelitt i årets sesong, eller tar jeg fullstendig feil i det? Jeg mener at hans kanonslag fra jul og ut i fjor ikke har blitt gjenspeilet i 09/10, i det minste ikke like stabilt. Har dette med de stadige posisjonsforandringene å gjøre? I tillegg er han som regel den eneste klare driblereren i midtbaneleddet og får antakelig større fokus fra det forsvarende lag. Med inntoget til McSheffrey og Max Gradel på permanent basis, blir fokus flyttet litt og gir Snoddy mindre arbeidspress.
Nå skal jeg ikke tildele McSheffrey årets spiller-prisen etter en eneste kamp, men det synes det hadde vært spennende fremover med nettopp Mac på venstre og Snoddy på høyre som et førstevalg. Snoddy står ikke tilbake for defensivt arbeid og selv om han antakelig da blir en "innoverving", er han ikke så enbeint at høyre kun er til å stå på. Snoddy kan gå begge veier og det bør utnyttes, men hans talent vil også bli så mye mer farlig med en annen driblesterk spiller på banen. Man er selvagt ikke på død og liv nødt til å stille med to vinger på banen og borte kan det nok ofte være lurt å ha en mer defensivt orientert spiller til fordel for en type som Gradel, men da bør i det minste en av backene ha mulighet for å gå frem og skape uro. Har Bromby/Hughes de egenskapene? Jeg er så utrolig spent på hva Aidy White kan gjøre om han får spilletid. Vi har også Parker i bakhånd, som viste at han kan gå frem mot Exeter i august.
Jermaine Beckford klarte seg godt som ensom spiss mot Scum og mot Tottenham, men han er en bakromspiss og har ikke sin styrke i feilvendt spill - han er nok best over en sesong med en sterk og utfyllende makker og slik jeg ser det, er dette Becchio. Kommer vi oftere rundt på kanten, som vi vil med to vinger, så kommer Becchio til å score fler mål. Han vil heller ikke være like bundet opp av oppspillspunktrollen, ettersom vi da har to som kan gå av spillere på egen hånd og med det flere strenger i den offensive planen. Mot enkelte motstandere kan man selvsagt heller vurdere enda en sentral midtbanespiller og dermed ofre Becchio, men slik jeg ser det kommer Beckford mer til sin rett enten med en makker, eller mot et lag som står meget høyt på banen. Utfyllende egenskaper er ekstremt viktig i de sentrale rollene, slik det ble grusomt demonstrert av Charlton på Elland Road. Becks fikk komme alene en eneste gang, resten av kampen tok forsvaret ut dybde og avvæpnet Beckford totalt. Med en mellomromsspiss a la Freedman hadde ikke dette vært like enkelt, ergo jeg vil ha Beckford i et tospann.
Dette er selvsagt kun synsing fra en forumbruker, men jeg stiller meg kritisk til å mønstre et lag som utelukkende skal spille langs bakken. Det er det omtrent kun Barcelona som makter å gjøre. Jeg viser til Exeter, hvor laget i løpet av nitti minutter ikke klarte å forstå at den bløte banen ikke bød opp til slikt spill.
Vi må ha flere strenger å spille på og jeg føler meg ganske sikker på at Beckford, Becchio og Snodgrass vil dra skikkelig nytte av innlånte Gary McSheffrey - og selvsagt laget som helhet!
