Har mann sportslig sukksess så kjem publikum,men det er lettare å få sportslig sukksess om mann HAR publikum...
Som Jon sier har man hatt publikum i årevis uten nevneverdig sportslig suksess. Tror uansett ikke haranger mot fansen i ulike nettforum bidrar til å trekke publikum tilbake.
Til og med fansen må tåle at det stilles kritiske spørsmål..
Jeg skjønner at mange er leie etter mange magre år. Spørsmålet er om klubben klarer å lage sportslig suksess slik at fansen kommer tilbake, eller om fansen må komme tilbake først slik at vi har et fundament for sportslig suksess?
Det er jo ikke noe fasitsvar på dette selv om mange med snørr i barten uttaler seg, deriblant meg..
Det hjelper ikke å kritisere fansen for at den ikke møter opp. Ã… være supporter er ikke lønnet arbeid. Tvertimot. En supporter betaler penger for å bli underholdt. Da nytter det ikke å kritisere fansen tilbake på tribunene. Vi hadde en gylden sjanse etter admnistrasjonen og spesielt etter opprykket men Bates lot den gå fra seg. Istedet for å invistere i laget ble det prioritert å sette Bates forretningsideer ut i livet. Jeg sa det da og jeg sier det nå: Det var et gigantisk feilsteg som vi trolig vil betale prisen for i mange år fremover.
En supporter betaler penger for å bli underholdt, og i denne divisjonen så er det supporternes penger som betaler for produktet som skal stå for underholdningen..
Dette må jo supporterne innse Jon?
Kanskje det er akkurat det de har gjort? Og funnet seg rimeligere underholdning som er mer, vel, underholdende? Jeg vet ikke. Selv har jeg vært ukuelig optimist på Leeds' vegne fra jeg ble hekta på klubben og fram til Neil Warnock ble ansatt som manager. Nå merker jeg at jeg blir mer og mer likegyldig, kynisk og surmaga.
Under Blackwell fortsatte fansen å komme fordi ingen vil være glory hunters. De enorme finansielle problemene forente fansen mot en felles fiende i Ridsdale, selv om fotballen var så som så første sesongen. Så kjempet vi om opprykk, og vi hadde profiler i laget.
Så kom Giftdvergen inn og presterte praktstykket å rykke ned med et lag som sesongen før var en hårsbredd fra opprykk. Nedrykket førte til enda større samhold, og når FL laget helt nye regler for poengstraff og lot folk som hadde sportslige og finansielle fordeler av å straffe oss hardest mulig. Fansens gruppetilhørighet ble enda sterkere og Giftdvergen var dyktig på å melke FL som en ytre fiende.
Kritikken mot Bates hadde vært der hele tiden, men fram til administrasjonen var det fortsatt Ridsdale som var den store fienden. Etterpå overtok FL. 15 points who gives a f**k...
Profilene fra CCC var borte, men hadde de lokale heltene Howson og Delph. Vi fikk inn Snodgrass, Becchio og Gradel. Beckford fikk ut sitt potensiale. Alle disse var spillere med publikumstekke. De vekket begeistring. Og vi var helt der opp og kjempa realistisk om opprykk i tre sesonger. Og vi scora mye mål.
Opprykket kom, flere profiler forsvant. Første sesongen gikk overaskende greit. Til tross for dommedagsprofetier fra de mest pessimistiske fansene. Så skulle det kjempes om opprykk. Flere profiler forsvant. Urealistiske forventninger til laget og klønete personalbehandling gjorde at Grayson (sjokkerende nok en av de lengstsittende managere i ligasystemet etter ca tre år) fikk sparken.
Inn kom en manager ingen i Leeds kunne fordra da han var i SheffU, men mange trodde hans direkte nononsense stil var det som skulle til for å få ut potensialet i troppen. I løpet noen få kamper bestemte han seg for at laget som lå noen få poeng bak playoff var rævva, gikk ut i media og hengte ut enkeltspillere, tok offentlig avstand fra laget. "Ikke MITT Leedslag". Det som var igjen av publikumsfavoritter forsvant. Inn kom trauste grå arbeidshester i slutten av sin karriere på lange kontrakter. Lees er så vidt jeg hukser eneste spiller med kamper fra opprykket. Det lille snevet av kontinuiet han og Becchio sto for forsvant halvveis i januar. Vi har bytta ut et helt lag i løpet av to halve sesonger. Nå er det bare drakta igjen. Drakta og to lokale backer. Og man blir IKKE helt som back i Leeds. I hvert fall ikke før man har lagt opp.
Op på toppen av dette ligger Bates, som et fåtall av fansen hater intenst, som et voksende mindretall mislikte mer og mer, og (antar jeg, delvis basert på et par meningsmålinger) en taus, minkende majoritet som driter i Bates og hans moronic so called programspalte. Jeg tviler ikke på at noen holdt seg unna ER på grunn av Bates. Jeg tipper også at mange av dem muligens er kommet tilbake igjen. For å se et lag blottet for profiler som kan vekke begeistring, som slipper inn mer mål enn før han overtok og scorer færre med en manager som er mest opptatt av dommeren.
Det er mitt forsøk på forklaring av hvor publikum er blitt av.
