Har en liten Gunners-sympati også. Det skyldes at de "ga" oss liga-gullet i 1974.
Den sesongen sitter som spikret. Leeds herjet i de første 2/3 av sesongen, med 28 spilte kamper på rad uten tap. Tapet kom i en tippekamp borte mot Stoke
i februar. Leeds tok oppskriftmessig en 2-0 ledelse, første mål av Bremner (et lurt frispark). Stoke reduserte, og Leeds ledet 2-1 til pause. Stoke scoret to etter pause, og vant 3-2. Og bakom lurte Liverpool, som stadig lurte til seg kjipe 1-0 seire, ofte etter sene mål. L'pool hadde også kamper til gode på Leeds, og utpå vårparten i april var Leeds' overlegne ledelse nesten skrumpet inn. Det var bare et tidsspørsmål før L'pool tok oss igjen, og Super-Leeds nok en gang skullr få den sure 2. plassen (i de dagene var det bare ligatittelen som betød noe, ikke tre trøstepremier som gjør at man kan spille i CL). Men det varte og rakk, og til slutt var det bare
en ligakamp igjen. Hengekampen mellom L'pool og Arsenal på Anfield. Vant L'pool var de et poeng forbi. Alt annet ville gi ligamesterskapet til Leeds. Eneste kilde til resultatservice den gangen var små notiser i lokalavisa. Så jeg bare ventet på å lese den sure notisen som kort forkynte: "Engelsk liga, Liverpool - Arsenal 1-0". Jeg husker at jeg grudde for å åpne avisa den morgenen, men jeg
måtte. Fikk et gledessjokk da jeg så det utrolige resultatet: Liverpool - Arsenal 1-3!
Liverpool utviklet seg til mitt definitive hat-lag på 70-tallet og utover, og jeg hatet det intenst hver gang de vant noe. Kostelig var da det herostratiske 2-0 tapet for Arsenal (igjen!) på overtid i siste ligakamp (nok en gang) i 1989. Dette førte som kjent til at L'pools ligagull glapp nærmest p.g.a. sesongens siste spark på ballen! Kostelig
. Så, en liten positiv følelse for Gunners sitter vel igjen, og det er bare de som kan hindre at ligagullet havner hos Abramovitsj eller hos Scum. L'pool hindrer seg selv om dagen
.