Kort oppsummering:
Før kampen: storartet stemning på pub"en. Allsang og lutter glede. Sang med mest innlevelse: "Massimo, time to go"
1.omg: lite passion og guts. Leeds klart best, og skapte faktisk 3 store muligheter før Morison traff blink på volley. Full kontroll bakover.
2.omg: Charlton litt farligere og hissigere. Leeds for omstendelige, og kom nesten ikke til flere sjanser. 2-1 føles likevel som dårlig betalt.
Spillerne: Austin MoM, med klar margin. Sharp, Murphy og Morison alle svake.
Redfearn: mottok massiv støtte fra tribunen, men forholdt seg merkelig passiv til det som foregikk. Resignert virket det som, og jeg satt maks 10 meter fra ham.
Publikum: utklassingsseier til oss. Konstant sang og støtte til laget, men mye pepper til italienerne, inkl Cellino.
flynn