Klassisk Nketiah-scoring mot Everton.
Presist timet løp inn i boksen på blindsida av den første stopperen – og deretter foten på et like presist innlegg fra kanten. Og når Nketiah avslutter, treffen han nesten alltid målet.
Men det hjelper ikke med perfekte løp hverken mot bakrom eller blindside hvis det ikke kommer en pasning eller innlegg når det bør. Og dette fikk vi se mange eksempler på når Nketiah spilte for oss. Han markerte tidlig med hånda hvor han ville ha ballen (bakrom eller innlegg) – samtidig som han startet han egne bevegelser mot riktig posisjonering. Problemet var bare at ballen altfor sjelden kom der han ville ha den, når han han ville ha den.
Her var Harrison en versting. Egentlig helt utrolig at en spiller med et så silkemykt ballmedtak skal måtte bruke et kvarter på å få sendt over et innlegg. Den gutten har spolert mange målsjanser med sine mange unødvendige involveringer.
Vi hadde behøvd Nketiah hos oss nå.
Det var nok hovedsakelig to uheldige faktorer som gjorde vi mistet ham etter halvkjørt løp:
1. Han mistet en hel måned p.g.a. av skade, på et tidspunkt da han antagelig var nær å kunne spille seg inn som førstevalg på topp.
2. Arsenal skiftet manager få uker før januar.
Synd at det ble som det ble, men det er ingenting å få gjort med det nå.