Det er en avventende stemning. Svært få tør prate ut om det som er i ferd med å skje. 11 poengs luke. Lyset i tunnellen er sterkere enn noen gang de siste 15 årene. Det lyser opprykk. Klokkerent opprykk. Men husk, vi er Leeds. Fordømte Leeds. Istedenfor å glede oss over den enorme luka som plutselig oppsto, så er det frykten som råder. Frykten for at den luka skal forsvinne. Fordømte Leeds kan ikke rykke opp, det må komme et eller annet som gjør at vi kullseiler. En keeper som får 12 kamper karantene. FFP som gir 9 poeng i trekk. En Bielsa som snappes opp til Premier League. Noe må skjære seg. Eller.
Senk skuldrene. Denne gangen skjer det. Denne gangen tar vi igjen alt det tapte. All frustrasjon, alle elendige eiere, alle ubrukelige midtstoppere, all motgang, alt er nå borte.
Nå skal vi ta igjen for alt det vonde. Hvorfor det?
1. Vi mestrer
Spillerne vet at det vi holder på med under Bielsa er løsningen. Vi presterer. Vi vinner fotballkamper. Vi blir hele tiden bedre. Vi eier kamper. Selvtilliten er ikke skjør lengre. Den er ikke en fiende, den hjelper oss. Og gjør oss trygge.
2. Vi er respektert
Motstanderne frykter oss. De ser hvor gode vi er. De vet de blir springende mye mellom når de møter oss. Et tungt skift på jobb. En frykt for at dette skal gå gæærnt. De ser på tabellen, Leeds er det de frykter mest. Psykologien er nådeløs. Ingen vil møte oss.
3. Ingen klare kandidater bak oss
WBA er med. Det gjør ingenting. Bak der er det ingen klare lengre. Fulham har tapt 6 kamper, de er nærmest, men roter for mye. Nottingham kan være nærmest, men de spiller 1-1 mot Middlesboro. Og er neppe gode nok over tid. Enkeltlag kan gå inn i større flyt, som Preston en periode. Men ingen av de andre ser ut til å være gode nok over tid. Det blir ikke et 3-horse-race.
4. Bielsa holder fortet
Det blir aldri sluppet på gassen. Spillerne får ikke mulgiheten til å slippe seg ned. Bielsa er hele tiden på søken etter å bli bedre. Analysere feilene. Ta dem bort. Vi kan bli slitne, vi kan få skader. Men vi kommer aldri til å slippe oss nedpå. Aldri.
5. Defensiv trygghet
Selv George Graham må være stolte av oss. Defensiv trygghet vinner opprykk. Vi er ved jul, og har vel sluppet inn 5 spillemål denne sesongen. Vi er nesten umulige å bryte ned. Det er kun dødballer som gir trøbbel. 2 baklengs siste 8 kamper. Det er helt enormt. En slik mur smuldrer ikke opp over natta. Den er grunnlaget for toget mot Premier League.
6. Spillestilen
Vi eier kampene, vi er fantatiske å se på. Vi skaper sjanser, nå scorer vi også mål. Vi har ballen 70-75 prosent av kampene. Da er det vanskelig å slå oss. Det kommer nok en blemme eller to en gang, men aldri i verden at vi kollapser. Spillestilen sender oss opp.
7. Prestasjoner og resultat
Jeg mener vi selv med 11 poengs forsprang likevel sitter med dårlig uttelling. Eneste omgangen denne sesongen vi ikke har vært best, var 2. omgangen mot WBA. Ellers hadde vi fortjent full pott i alle kamper. Prestasjonene er hver gang bedre enn motstanderne. Det betyr ikke at vi vinner alle kamper. Men det betyr at vi vil tape få.
8. Skader
Vi er i andre sesong med Bielsa. Vi har øvd. Vi har lært. Vi er blitt mer robuste. Vi har færre skader. Vi tåler at noen blir borte i perioder. Det er ikke enkeltpspillerne som gjør oss så gode, det er systemet. Systemet fungerer. Og systemet har alltid nye som kommer inn og overtar.
Så gode venner, Woodgate sa: "It would be some train to get on".
We are. On. That. Train.
Kjenn på den følelsen. Jeg vil nesten grine. Og det er ikke ofte.