Skrevet av Emne: Dylanskulen  (Lest 77682 ganger)

0 medlemmer og 2 gjester leser dette emnet.

Asbjørn

  • Forum Admin
  • Moderatorer
  • Lorimer
  • *****
  • Innlegg: 28986
  • Total likes: 2666
  • LEEDS UNITED - the Pride of Yorkshire
    • Vis profil
    • E-post
Re: Dylanskulen
« Svar #90 på: Januar 21, 2006, 05:47:44 »
quote:
Originally posted by lojosang
Jeg har lurt litt på denne signaturen din. Er dette noe Bob har sagt til deg personlig?


...jeg hører iallefall at han sier det, stadig vekk...[:I]
Bl.a. nå som CD'en surrer i bakgrunnen [:I]




Neida, Bob'ern har av&til en tendens til å være riiiiiimelig direkte når han skriver sanger.

Han nekter jo for at han skriver selvbiografisk, men denne, Idiot Wind, ble til i de tider da han ble separert fra kona Sara.

Som det heter i sangen, like før det omtalte refrenget begynte...
 
quote:
Even you, yesterday you had to ask me where it was at,
I couldn't believe after all these years, you didn't know me better than that


...er nok Sara, ja...

Hun som han på forrige album klarte å "snu" ved å skrive bl.a. følgende:
 
quote:
I love you more than ever, more than time and more than love,
I love you more than money and more than the stars above,
Love you more than madness, more than waves upon the sea,
Love you more than life itself, you mean that much to me.


...og fulgte opp med seks vers som om mulig overgår dette i lovprisning.

...som noen har kommentert, "en slik kjærlighet kunne umulig vare"
Vel, det varte i 12 år og gav 4 barn, derav to Grammyprisvinnere...




Mht Bob'ern og å skrive direkte fra livet sitt, én gang har han kommentert at han nesten har angret på å ha offentliggjort en sang ("I came pretty close on that one...")

Ballad In Plain D

...han slo opp med kjæresten Suze (som preget bl.a. albumcoveret på utgivelse nr 2) etter en svææær krangel med søstra (som egentlig var den som førte ham & Suze sammen);
 
quote:
Of the two sisters, I loved the young.
With sensitive instincts, she was the creative one.
The constant scapegoat, she was easily undone
By the jealousy of others around her.

For her parasite sister, I had no respect,
Bound by her boredom, her pride to protect.
Countless visions of the other she'd reflect
As a crutch for her scenes and her society


...og han sparer ikke på noe i beskrivelsen:
 
quote:
And so it did happen like it could have been foreseen,
The timeless explosion of fantasy's dream.
At the peak of the night, the king and the queen
Tumbled all down into pieces.

"The tragic figure!" her sister did shout,
"Leave her alone, God damn you, get out!"
And I in my armor, turning about
And nailing her to the ruins of her pettiness.

Beneath a bare light bulb the plaster did pound
Her sister and I in a screaming battleground.
And she in between, the victim of sound,
Soon shattered as a child 'neath her shadows.




Men han hadde ikke vært Dylan om han ikke - selv her - glimter til med svær lyrikk...

 
quote:
All is gone, all is gone, admit it, take flight.
I gagged twice, doubled, tears blinding my sight.
My mind it was mangled, I ran into the night
Leaving all of love's ashes behind me.

The wind knocks my window, the room it is wet.
The words to say I'm sorry, I haven't found yet.
I think of her often and hope whoever she's met
Will be fully aware of how precious she is.

Ah, my friends from the prison, they ask unto me,
"How good, how good does it feel to be free?"
And I answer them most mysteriously,
"Are birds free from the chains of the skyway?"
 






Idiot Wind, blowin' every time you move your teeth
you're an idiot, babe
It's a wonder that you still know how to breathe

B.  Dylan
Tell me - I've got to know
Tell me - Tell me before I go
Does that flame still burn, does that fire still glow
Or has it died out and melted like the snow
Tell me  Tell me

Dylan

Asbjørn

  • Forum Admin
  • Moderatorer
  • Lorimer
  • *****
  • Innlegg: 28986
  • Total likes: 2666
  • LEEDS UNITED - the Pride of Yorkshire
    • Vis profil
    • E-post
Re: Dylanskulen
« Svar #91 på: Januar 26, 2006, 05:13:07 »
quote:

Nummer 24 i kåringen av Bob Dylans største øyeblikk.

"Standing In The Doorway" er hentet fra "Time Out of Mind", utgitt i 1997.



Standing In The Doorway
Bob Dylan

Jeg glemmer aldri første gang jeg hørte ”Standing In The Doorway”. Det var like før utgivelsen av ”Time Out of Mind”, Bob Dylans første plate med egne sanger siden 1990. Jeg hadde akkurat kjørt en kamerat hjem. Det var seint på kvelden, klokka var nærmere 01.00. Jeg skulle tidlig på jobb neste dag.

Tilfeldigvis skrudde jeg på radioen.

Jeg ble snart nødt til å parkere bilen i veikanten. Der satt jeg, helt stille, i mørket, og lyttet til ”Standing In The Doorway”. Hvorfor den ble spilt på radioen, aner jeg ikke. Men jeg kan sverge på at jeg aldri har hørt noe vakrere.

Det var som å komme hjem.

Spenningen var stor før utgivelsen av ”Time Out of Mind” i 1997. Bob Dylan virket ferdig. Han hadde ikke skrevet en virkelig stor sang siden 1989. Han hadde kjempet mot en alvorlig hjertesjukdom. Mange hadde mistet troen.

”Time Out of Mind” viste hvorfor Bob Dylan aldri må avskrives. Store kunstnere vender alltid tilbake, hvis de bare vil.

”Standing In The Doorway” er på mange måter en enkel sang. Bob Dylan gir oss den ensomme, skjøre sannheten. Han gjemmer seg ikke bak unødig staffasje og kulisser av ord. Stemmen er bitter, nesten oppgitt. Han vet at han ikke kan vinne, men nekter å gi opp.

Kirkeklokkene ringer.
Jukeboxen spiller lavt.
All latteren gjør ham trist.

Han vet ikke hva han vil gjøre hvis de møtes igjen. Han vet ikke om han vil kysse eller drepe henne.

”You left me standing in the doorway crying,
blues wrapped around my head”


Sangen ruller framover, døsig, varm og magisk, i sju minutter og 42 sekunder.

Bob Dylan forlot meg der, i bilen, nesten på gråten. Det må ha sett rart ut hvis noen passerte forbi. Men det var lett å stå opp neste dag.

Bob Dylan var tilbake, i den grad han noen gang hadde vært borte.

Ingve Aalbu
13.02.2003


Teksten til Standing in the Doorway..




And if my thought-dreams could be seen
They'd probably put my head
in a guillotine
B.  Dylan
Tell me - I've got to know
Tell me - Tell me before I go
Does that flame still burn, does that fire still glow
Or has it died out and melted like the snow
Tell me  Tell me

Dylan

Jon R

Re: Dylanskulen
« Svar #92 på: Januar 26, 2006, 06:05:00 »
For en gang skyld skal jeg ikke tulle med tråden din, Asbjørn. Faktisk ble jeg grepet av historien om "Standing in the doorway." Vet ikke om jeg noengang har hatt en sånn sterk opplevelse over en sang, selv om 2. gangs gjennomlytting av R.E.Ms Life Rich Pageant og spesielt "The Flowers of Guatemala" og " Fall on me", gav meg en nær- religiøs opplevelse som jeg aldri har sanset siden når det gjelder musikk.  Skal prompte sjekke om jeg har "Standing in the doorway" på en CD. Hvis ikke skal jeg jommen meg laste den ned, og det ganske ulovlig. [:)]

Jon R.
« Siste redigering: Januar 26, 2006, 06:06:06 av Jon R »
Jon R.

Promotion 2010

Re: Dylanskulen
« Svar #93 på: Februar 01, 2006, 00:15:01 »
Har prøvd å lese disse greiene her, og har kommet til at det er Thorbjørn Egner som ruler.



Piks!




Pi'i'iks!!!




PIKS, - er det mulig å stoppe tråder som denne?




[:)]
Min første Leeds-kamp:
Strømsgodset vs Leeds, 19.september 1973

Asbjørn

  • Forum Admin
  • Moderatorer
  • Lorimer
  • *****
  • Innlegg: 28986
  • Total likes: 2666
  • LEEDS UNITED - the Pride of Yorkshire
    • Vis profil
    • E-post
Re: Dylanskulen
« Svar #94 på: Februar 03, 2006, 01:26:51 »
quote:
Nummer 23 i kåringen av Bob Dylans største øyeblikk.


Things Have Changed
Bob Dylan

 
quote:
Hentet fra soundtracket til ”Wonder Boys”, regissert av Curtis Hanson, med Michael Douglas i hovedrollen som litteraturprofessoren Grady Tripp. Sangen er også utgitt på singel med "Hurricane" og liveversjoner av ”To Make You Feel My Love” og ”Song to Woody” som bonusspor.


Enkelte ting forandrer seg.
Andre gjør det ikke.





”Things Have Changed” bekreftet Bob Dylans storhet, nesten tre år etter tilbakekomsten med ”Time Out of Mind”. Sangen viste at han fortsatt, hvilken dag som helst, kan skrive låter ingen andre er i nærheten av.

”Things Have Changed” er en slags skitten grøfteblues med knallhardt køntrikomp. Den er litt enklere produsert, men på mange måter en forlengelse av fenomenale ”Time Out of Mind’”, albumet fra 1997.

Mannen fra Minnesota er på vei til høylandet, med gitaren over skulderen, vel vitende om at døden venter, livet er meningsløst og tida leger ingen sår. Stemmen er slepende og livstrøtt, ordene brenner. Ledsagerne humper avgårde langs en sliten landevei.

”This place ain't doing me any good, I'm in the wrong town, I should be in Hollywood”, synger han.

Bob Dylan har alltid vært interessert i film. Han spilte selv i ”Pat Garrett and Billy the Kid” og ”Hearts of Fire”, og siterte blant annet fra ”Malteserfalken” på ”Empire Burlesque”. ”Things Have Changed” ble skrevet spesielt for ”Wonder Boys”, etter at Bob Dylan hadde vært til stede på en prøvevisning av filmen. Et par dager seinere ringte han regissør Curtis Hanson.

Oscar-akademiet fikk en enkel oppgave det året.

”Things Have Changed” tok Bob Dylan til Hollywood igjen. Sangen summerer opp situasjonen til Grady Tripp, den frustrerte litteraturprofessoren som sliter med å få gjort sine valg i livet. En gang i tida brydde han seg, nå vil han bare så langt bort som mulig.

Han har en kvinne på fanget.
Og hodet i løkka.

”Lot of water under the bridge,
lot of other stuff too.
Don't get up gentlemen,
I'm only passing through
.”

Jeg er ikke så sikker på om Bob Dylan tenkte på Grady Tripp da han skrev ”Things Have Changed”.

Det var nok en annen han så for seg i hovedrollen.

Ingve Aalbu
25.02.2003


Teksten finner du her


I'll remember you
When I've forgotten all the rest
You to me were true, you to me were the best
When there is no more, you cut to the core
quicker than anyone I knew
When I'm all alone, in the great unknown
I'll remember you
B.  Dylan
« Siste redigering: Februar 03, 2006, 01:27:28 av Asbjørn »
Tell me - I've got to know
Tell me - Tell me before I go
Does that flame still burn, does that fire still glow
Or has it died out and melted like the snow
Tell me  Tell me

Dylan

pale

Re: Dylanskulen
« Svar #95 på: Februar 03, 2006, 01:35:37 »
Må si at jeg er imponert over innsikten og entusiasmen din, Asbjørn.
Dette gjelder både on- og off-topic!

Har et lite spørsmål.
Jeg har et par jenter i klassen min som har fått i oppgave i KRL å skrive litt om Dylan og religion.
Jeg er rimelig blank, men vet at hn fikk en religiøs oppvåkning (70-tallet engang?).
Spørsmålet er da om det er mulig å finne fram et par enkle tekststrofer som viser dette?
Og også om du har et par religiøse hyldningslåter, eller strofer.
Mulig at dette ble litt uklart, men du skjønner kanskje hva jeg mener?
Gjerne så enkelt som mulig, det er til jenter i 8.klasse dette.

Takk på forhånd, Pål.

Asbjørn

  • Forum Admin
  • Moderatorer
  • Lorimer
  • *****
  • Innlegg: 28986
  • Total likes: 2666
  • LEEDS UNITED - the Pride of Yorkshire
    • Vis profil
    • E-post
Re: Dylanskulen
« Svar #96 på: Februar 03, 2006, 03:07:57 »
Dette var da et usedvanlig bra emne å gi de [:)]

quote:
Jeg er rimelig blank, men vet at hn fikk en religiøs oppvåkning (70-tallet engang?).

17.nov. '78 rettere sagt, og i de nærmeste ukene etterpå...
Hva som skjedde kan du/dere jo få på norsk for den del...

http://www.bobdylan.nu/Sider/Historiesider/Historien-3.html og
http://www.bobdylan.nu/Sider/Historiesider/Historien-4.html

eller, noe mer detaljert, på engelsk

http://en.wikipedia.org/wiki/Slow_Train_Coming forteller ganske detaljert om opplevelsene rundt Born Again-platene...
Du behøver forsåvidt ikke gå lenger enn nederst på side 4 i denne topicen her [:I]

Tekststrofer som viser dette...
Det ér jo så mange å ta av, men
http://bobdylan.com/songs/youchanged.html

 http://bobdylan.com/songs/garden.html
http://bobdylan.com/songs/yeshall.html
http://bobdylan.com/songs/saved.html
http://bobdylan.com/songs/shot.html
denne er kanskje krevende, men du såå nydelig... http://bobdylan.com/songs/grain.html
http://bobdylan.com/songs/peace.html
http://bobdylan.com/songs/protect.html
http://bobdylan.com/songs/protect.html
...er et lite utvalg...

...og så må de unge spirer ønskes lykke til



Forresten så behøvde ikke Bob bli kristen for å  skrive slike tekster, her med The Band i kjelleren av The Big Pink (styggrosa hus i Woodstock-utkanten) i '67 en nyyyedelig bevegende sang - ennå ikke utgitt, bare tilgjengelig via bootlegs...
http://homepage.mac.com/danielmartin/Dylan/html/songs/S/SignOnTheCross.html lytt her til et mp3-opptak fra kjelleren http://members.aol.com/eggrert1/mp3.html


eller allerede i '63, heller aldri utgitt...
http://homepage.mac.com/danielmartin/Dylan/html/songs/I/IdHateToBeYouOn.html

Og om en lurer på om Bob har "forlatt troen", slik avsluttes forrige album

Just as sure as we're living, just as sure as you're born
Look up, look up - seek your Maker - 'fore Gabriel blows his horn


-Forresten Pål, Johnny Cash egner seg da utrolig bra også, for et sånt emne. Og Bono. Og... og osv..
[:I]

« Siste redigering: Februar 03, 2006, 03:25:11 av Asbjørn »
Tell me - I've got to know
Tell me - Tell me before I go
Does that flame still burn, does that fire still glow
Or has it died out and melted like the snow
Tell me  Tell me

Dylan

pale

Re: Dylanskulen
« Svar #97 på: Februar 03, 2006, 04:05:00 »
Tusen takk, nå blir jentene glade. Skal lese meg ordentlig opp på Dylan etterhvert selv også.
Og ja, det er mange artister å ta av og oppgaven begrenser seg da heller ikke til Dylan.
Han er en av flere.
Pål

veteranen

  • Gjest
Re: Dylanskulen
« Svar #98 på: Februar 03, 2006, 08:08:51 »
Du har en ekte og smittende entusiasme, Asbjørn.
Skjønner godt at du er både respektert og godt likt i ditt lokalmiljø. [:)]

Jon R

Re: Dylanskulen
« Svar #99 på: Februar 03, 2006, 18:17:45 »
quote:
Originally posted by veteranen

Du har en ekte og smittende entusiasme, Asbjørn.
Skjønner godt at du er både respektert og godt likt i ditt lokalmiljø. [:)]



Selv om jeg aldri har blitt smittet av denne Dylan basillen, er det alltid flott å se mennesker som brenner for noe positiv ( tenker da ikke på flaggbrenning)slik Asbjørn demonstrerer i denne tråden. Vi trenger slike små historier i vår tid, som kontraster og motpoler til konsekvensene av religiøs fundementalisme som ellers preger nyhetsbildet om dagen. [:)]


Vil i den forbindelse slå et slag for en annen tråd her off-topic, nemlig den sagnomsuste WOV-trå...SMAKK..AUUU....(selvsensur) [}:)]


PS: Heilag krig tråden har blitt ganske ålreit den. [8)]

Jon R.
« Siste redigering: Februar 06, 2006, 18:38:17 av Jon R »
Jon R.

Sten

Re: Dylanskulen
« Svar #100 på: Februar 03, 2006, 22:03:09 »
quote:
Originally posted by Promotion 06

Har prøvd å lese disse greiene her, og har kommet til at det er Thorbjørn Egner som ruler.



Piks!




Pi'i'iks!!!




PIKS, - er det mulig å stoppe tråder som denne?




[:)]




Du mener at vi bør sensurere en tråd bare fordi vi ikke forstår eller liker innholdet i den, mens den støter ingen eller strider på annen måte ikke mot forumet eller klubbens vedtekter eller skrevne eller uskrevne lover på noen måte?



Et øyeblikk...





*Kremt....*















ALDRI!!!!!!!!!!

Pikselator (AKA Sten) -
Your Friendly Forum Groundsman
Sten

lojosang

Re: Dylanskulen
« Svar #101 på: Februar 03, 2006, 22:06:02 »
*host*h.b's-puppebilder*HAARKH! [:P] [:D]

Jokke for LUSCOS!

Her hadde det sneket seg inn noen skrivefeil, som kan ha gjort at web-generalissimuss muligens ikke oppfatta vennskapelige spark med spisse sko i hans retning. [:P]
« Siste redigering: Februar 04, 2006, 21:08:26 av lojosang »
- Leif Olav

Promotion 2010

Re: Dylanskulen
« Svar #102 på: Februar 04, 2006, 00:06:20 »
quote:
Originally posted by pikselator

quote:
Originally posted by Promotion 06

Har prøvd å lese disse greiene her, og har kommet til at det er Thorbjørn Egner som ruler.



Piks!




Pi'i'iks!!!




PIKS, - er det mulig å stoppe tråder som denne?




[:)]




Du mener at vi bør sensurere en tråd bare fordi vi ikke forstår eller liker innholdet i den, mens den støter ingen eller strider på annen måte ikke mot forumet eller klubbens vedtekter eller skrevne eller uskrevne lover på noen måte?



Et øyeblikk...





*Kremt....*















ALDRI!!!!!!!!!!

Pikselator (AKA Sten) -
Your Friendly Forum Groundsman


Hrmm...




Er det denne fordømte ytringsfriheten du forsvarer igjen?



Ja-ja, jeg resignerer....



[;)]
« Siste redigering: Februar 04, 2006, 00:08:43 av Promotion 2010 »
Min første Leeds-kamp:
Strømsgodset vs Leeds, 19.september 1973

h.b

  • Gjest
Re: Dylanskulen
« Svar #103 på: Februar 04, 2006, 00:09:44 »
Jeg føler meg beæret. Her blir jeg dratt inn i en diskusjon jeg aldri egentlig har deltatt i. Takk for omtanken, men jeg foretrekker Roy Orbison foran Bob Dylan
quote:
Originally posted by lojosang

*host*h.b'spuppevilder*HAARKH! [:P] [:D]

Jokke for LUSCOS!





Asbjørn

  • Forum Admin
  • Moderatorer
  • Lorimer
  • *****
  • Innlegg: 28986
  • Total likes: 2666
  • LEEDS UNITED - the Pride of Yorkshire
    • Vis profil
    • E-post
Re: Dylanskulen
« Svar #104 på: Februar 06, 2006, 05:32:18 »
quote:
Originally posted by h.b
 for omtanken, men jeg foretrekker Roy Orbison foran Bob Dylan

...og Roy'ern hadde da en vanvittig flott stemme, den skal han ha. Likte ham godt i Traveling Wilburys-utgaven... [:)]

Men nå tror jeg sannelig Bob'ern er på gang med noe nytt også:

Poughkeepsie Journal

City site hosted Dylan's rehearsal

Music icon Bob Dylan spent four days at the Bardavon 1869 Opera House in Poughkeepsie last week, privately rehearsing and writing music for an album he is set to record this week in Manhattan.
Bardavon Executive Director Chris Silva said Dylan and his band played on the stage Tuesday through Friday. Dylan worked without a break for 4-5 hours each day.

"I think that's a big deal for the area," said Wasyl Bozydaj, owner of Black Creek Guitars in New Paltz.

Silva said Dylan was enthusiastic about returning for a concert. The ex-Woodstock resident played twice in Dutchess County in 2004.

Dylan and five musicians played new music last week.

"It was experimental, all kinds of different licks," said Silva, who watched the sessions. "They would get into one thing and they would go over it and over it, then they would change gears."

Dylan and the band members didn't ask for anything beyond technical support and some take-out menus. But Silva decided to put out the fruits, vegetables and yogurt Dylan usually requires backstage when he performs.

Silva has been trying for 12 years to get him to play at the Bardavon. But more than setting the stage for a concert, last week's sessions could intertwine the Bardavon with Dylan's legacy.

"For him to be in our space, creating work that then will be recorded ... whenever I play that CD, which will be out in the next few months, I'll know some aspect of that was created in the Bardavon," Silva said.





I'll remember you
When I've forgotten all the rest
You to me were true, you to me were the best
When there is no more, you cut to the core
quicker than anyone I knew
When I'm all alone, in the great unknown
I'll remember you
B.  Dylan
Tell me - I've got to know
Tell me - Tell me before I go
Does that flame still burn, does that fire still glow
Or has it died out and melted like the snow
Tell me  Tell me

Dylan

Asbjørn

  • Forum Admin
  • Moderatorer
  • Lorimer
  • *****
  • Innlegg: 28986
  • Total likes: 2666
  • LEEDS UNITED - the Pride of Yorkshire
    • Vis profil
    • E-post
Re: Dylanskulen
« Svar #105 på: Februar 10, 2006, 03:58:45 »

Grammy til Bob - igjen [:)]


   

Musikkvideo-pris til His Bobness i natt. Han kan jo beskyldes for å ha vært med i verdens første musikkvideo også han (den treminutterssnutten laget i 1965 (fra den legendariske musikkdokumentaren Don't Look Back) til sangen Subterranean Hemesick Blues der han viser en mengde ordkort fra ulike steder mens Alan Ginsberg hele tiden sprader liksom diskré bakgrunnen), burde jo fått den for dén...).Men i natt altså fikk han en ny. Han var nominert i tre klasser, og prisen fikk han for DVD-en No Direction Home som beste lang-video. Dylan var også nominert i to andre kategorier, beste lydbok (Chronicles vol 1) og beste soundtrack.


Vi gratulerer [:)]



How many roads must a man walk down
Before you call him a man?
B.  Dylan
Tell me - I've got to know
Tell me - Tell me before I go
Does that flame still burn, does that fire still glow
Or has it died out and melted like the snow
Tell me  Tell me

Dylan

lojosang

Re: Dylanskulen
« Svar #106 på: Februar 10, 2006, 16:08:01 »
Må si at å vinne Grammy ikke er spesielt imponerende. Har sett ett sånt show på TV. Det er jo flere priskategorier enn artister!
Beste kvinnelige venstrehendte R&B-artist
Beste mannlige kastratnynner
Beste køntrilåt av menn over femti uten strupehode
Beste ræppeskive med gult cover av fremmedgjort afroamerikaner fra midtvesten
Og så videre!

Sikker på at det ikke var prisen for beste Dylan-plate han vant? [:D]

Og finnes det en helg i USA hvor det ikke deles ut noen priser til musikere eller skuespillere?

Jokke for LUSCOS!
- Leif Olav

Sten

Re: Dylanskulen
« Svar #107 på: Februar 10, 2006, 16:46:00 »
[:D][:D][:D][:D][:D]

Hva med:

Beste skalaøvelse fra hvit silikoninfiserte kvinne mellom 30 og 42?
Beste lekepunkesang fra tatovert middelklasseungdom i California
Beste lekepunkevideo fra tatovert middelklasseungdom i California
Beste lekepunkesang fra mildt overvektig og kortvokst tatovert middelklasseungdom i California
Beste lekepunkesang fra mildt overvektig og kortvokst tatovert middelklasseungdom fra andre steder enn California
Beste internasjonale lekepunkesang fra mildt overvektig og kortvokst tatovert middelklasseungdom
Beste video fra barn av Ozzy Osborne
Beste "sang" fra tidligere såpeoperastjerner du aldri har hørt om

og, for ikke å glemme den teiteste av dem alle:

Beste rap?

Pikselator (AKA Sten) -
Your Friendly Forum Groundsman
Sten

Asbjørn

  • Forum Admin
  • Moderatorer
  • Lorimer
  • *****
  • Innlegg: 28986
  • Total likes: 2666
  • LEEDS UNITED - the Pride of Yorkshire
    • Vis profil
    • E-post
Re: Dylanskulen
« Svar #108 på: Februar 11, 2006, 01:57:52 »
quote:
Originally posted by lojosang

Må si at å vinne Grammy ikke er spesielt imponerende.


Blablabla spy blabla bla *misunnelig*
Skulle nesten tro at det var en nedtrykt WoV-entusiast som uttalte seg (og det var det jo ikke)...

Det er mye lettere ikke å vinne en Grammy enn å vinne en. Så det så [:(!]



How many roads must a man walk down
Before you call him a man?
B.  Dylan
Tell me - I've got to know
Tell me - Tell me before I go
Does that flame still burn, does that fire still glow
Or has it died out and melted like the snow
Tell me  Tell me

Dylan

Asbjørn

  • Forum Admin
  • Moderatorer
  • Lorimer
  • *****
  • Innlegg: 28986
  • Total likes: 2666
  • LEEDS UNITED - the Pride of Yorkshire
    • Vis profil
    • E-post
Re: Dylanskulen
« Svar #109 på: Februar 11, 2006, 01:59:22 »
quote:
Originally posted by pikselator
og, for ikke å glemme den teiteste av dem alle:

Beste rap?



Her antar jeg dette uttales med laang a - og ikke med æ-lyd...[:)]



How many roads must a man walk down
Before you call him a man?
B.  Dylan
Tell me - I've got to know
Tell me - Tell me before I go
Does that flame still burn, does that fire still glow
Or has it died out and melted like the snow
Tell me  Tell me

Dylan

h.b

  • Gjest
Re: Dylanskulen
« Svar #110 på: Februar 11, 2006, 02:00:54 »
Al Bundy vinner med stor margin for beste rap



Sten

Re: Dylanskulen
« Svar #111 på: Februar 11, 2006, 03:46:32 »
quote:
Originally posted by Asbjørn

quote:
Originally posted by pikselator
og, for ikke å glemme den teiteste av dem alle:

Beste rap?



Her antar jeg dette uttales med laang a - og ikke med æ-lyd...[:)]



How many roads must a man walk down
Before you call him a man?
B.  Dylan



selvsagt. ræpp skrives med æ og to p'er.

Pikselator (AKA Sten) -
Your Friendly Forum Groundsman
Sten

lojosang

Re: Dylanskulen
« Svar #112 på: Februar 13, 2006, 20:54:31 »
Har du kastet deg på raddis-stavingen, piks? [:D]
Køpp er køpp, og TV-fotball er best på pøbb!




Jokke for LUSCOS!
- Leif Olav

pale

Re: Dylanskulen
« Svar #113 på: Februar 14, 2006, 00:23:11 »
Selvsagt skriver man utenlandske ord med norsk orddrakt.
Akkurat som vi skriver gir, ikke gear og majones, ikke mayonnaise.
Her er det ræpp, pøbb, sørvis osv.

Språklig hilsen Pål

lojosang

Re: Dylanskulen
« Svar #114 på: Februar 14, 2006, 02:09:20 »
En åndsfrende! Endelig! [:)]


Jokke for LUSCOS!
- Leif Olav

Asbjørn

  • Forum Admin
  • Moderatorer
  • Lorimer
  • *****
  • Innlegg: 28986
  • Total likes: 2666
  • LEEDS UNITED - the Pride of Yorkshire
    • Vis profil
    • E-post
Re: Dylanskulen
« Svar #115 på: Mars 09, 2006, 04:56:35 »
Keiseren forkynte i en herværende tråd:
quote:
Legenden speller på Roskilde te sommeren...!

sammen med comeback-kalkunen Guns'N'Roses

Marching On Together!


Dette har da vært kjent i en måneds tid nå (av oss nerdene, that is[:I]). En har en
sammen med comeback-kalkunen Guns'N'Roses

Marching On Together!
"" class="bbc_link" target="_blank" rel="noopener noreferrer">egen side
for slikt [:)]

Bob og konserter er alltid like uforutsigbart. Hvilken Bob får vi presentert dénne gangen...

Selv ser jeg nok Bob mest av nostalgiske grunner nå (noen mennesker kan skryte av å være samtidige av Shakespeare, andre kan skryte av å ha levd samtidig med Dylan.)

Jeg er en av dem [:)]

Mannen er nok tydelig svekket av en eller annen sykdom (spiller f.eks. ikke gitar lenger). Men fremføre sanger som ingen annen, den evnen er fortsatt intakt (at han ikke har "stemme" har jo blitt hevdet fra dag én uten at det tilsynelatende har hindret hans eeenorme innflytelse på musikkhistorien).

Derfor ser jeg fortsatt med forventning frem til det kommende albumet med Dylan anno 2006 (det forrige var 2001 selv om to offisielle album har kommet i mellomtiden - konsertopptak fra 1964 og 1975).

Men. Vi har kommet frem til 22.plassen [:)]

I want you (live)
Bob Dylan


 
quote:

Nummer 22 i kåringen av Bob Dylans største øyeblikk

Denne liveversjonen er hentet fra bootlegen "Completely Unplugged". Sangen kom utrolig nok ikke med på den offisielle konsertplata som Bob Dylan spilte inn for MTV i 1994.

Bandet på "I Want You" består av: Tony Garnier (bass), John Jackson (gitar), "Bucky" Baxter (gitar), Winston Watson (trommer) og Brendan O´Brien (hammond-orgel).





Bob Dylan kan synge så mye han vil om kinesiske dresser, fulle politikere og frelsere som sover. Han kan forvirre oss med gråtende mødre, saksofoner i sølv og ”the Queen of Spades”. Han klarer likevel ikke å skjule hva han egentlig vil, hva han lengter og verker etter av hele sitt hjerte og hele sin sjel:

”I want you, I want you,
I want you so bad,
Honey, I want you.”


Det handler om kjærlighet.
Det handler om begjær.

”MTV Unplugged” fra 1995 kunne ha vært en svært god liveplate dersom Bob Dylan hadde tatt med sanger som ”Absolutely Sweet Marie”, ”Hazel” og ”My Back Pages” i stedet for selvfølgeligheter som ”Rainy Day Women 12 & 35” og ”Knockin’ On Heavens Door”. Den verste utelatelsen var likevel ”I Want You”. Sangen ble framført to ganger. Begge versjonene hører hjemme blant Bob Dylans beste innspillinger fra nittitallet.

”I Want You” ble skrevet på et hotellrom i mars 1966. Det var den siste sangen som ble spilt inn for ”Blonde on Blonde”. Musikerne fra Nashville sørger for en varm, rund lyd. Gitaren til Wayne Moss tripper avgårde, nesten som Chet Atkins. ”I Want You” er leken og glad. Det er en optimistisk, selvsikker Bob Dylan som synger.

Han har lyst på henne.
Men han trenger henne ikke.

”I Want You” kan være alt fra en forsiktig bønn til et krast krav. Når Bob Dylan framfører sangen i november 1994, under opptakene til ”MTV Unplugged”, er stemningen resignert. Stemmen er full av savn. Orgelet suser som dårlig samvittighet. Sangen stabber framover, sakte og sørgmodig.

Han gir et løfte om troskap.
Men han vet at det ikke vil nytte.
Hun er tapt for alltid.

Det er ikke bare 29 år som skiller de to utgavene av ”I Want You”. Denne sangen kan formidle høyst ulike følelser, selv om teksten er den samme.

Det er herlig å være forelsket.
Men det kan også gjøre fryktelig vondt.

Ingve Aalbu
06.03.2003




Hey hey, Woody Guthrie, I wrote you a song
'bout a funny ol' world that's a-comin' along
Seems sick and it's hungry, it's tired an' it's torn
It looks like it's dyin' and it's hardly been born
B.  Dylan (19)
Tell me - I've got to know
Tell me - Tell me before I go
Does that flame still burn, does that fire still glow
Or has it died out and melted like the snow
Tell me  Tell me

Dylan

Dennis

Re: Dylanskulen
« Svar #116 på: Mars 09, 2006, 20:34:51 »
Det var da veldig som jeg smører smør på flesk for tiden! Beklager, folkens! [:D]


Marching On Together!
Marching on together!

Asbjørn

  • Forum Admin
  • Moderatorer
  • Lorimer
  • *****
  • Innlegg: 28986
  • Total likes: 2666
  • LEEDS UNITED - the Pride of Yorkshire
    • Vis profil
    • E-post
Re: Dylanskulen
« Svar #117 på: Mars 16, 2006, 03:12:19 »
Da gjør vi klar for nr 21... [:)]

Shelter from the storm (live)
Bob Dylan

 
quote:

Nummer 21 i kåringen av Bob Dylans største innspillinger.

Dette er et konsertopptak fra Praha, 11. mars 1995, tilgjengelig på bootlegen "Tour Compilation 1995". Originalen av ”Shelter From the Storm” finner du på ”Blood On the Tracks”. Sjekk også liveutgaven på "Hard Rain" og den alternative versjonen på soundtracket til ”Jerry Maguire".








Ikke alt er som det pleier å være.

Bob Dylan avlyser svært sjelden en konsert. 10. mars 1995 hadde han ikke noe valg. Både Dylan og bandet var hardt rammet av influensa. Turnéstarten i Praha måtte forskyves.

Dagen etter satt sjukdommen fortsatt i kroppen. Gruppa karret seg likevel på scenen i Palác Kultury i den tsjekkiske hovedstaden. Bob Dylan var så redusert at han ikke spilte gitar, bortsett fra et par akkorder mot slutten av ”Wathing the River Flow”. I stedet stod han der, i lilla skjorte, med mikrofonen i den ene hånda, og den andre vaiende fritt, som det heter i teksten til ”Mr. Tambourine Man”. Innimellom prøvde han seg på forsiktige, merkelige dansetrinn, og noe som lignet mistenkelig på skyggeboksing.

Det var nok litt av et syn.

Men denne kvelden i Praha er så mye, mye mer. Til sammen framfører Bob Dylan 14 låter. Innimellom setter han seg og hviler bakerst på scenen. Han hoster. Han er ikke frisk. Men i stedet for å lire av seg en middelmådig opptreden, slik han kunne gjort, og av og til gjør, troner Dylan som en majestet.

Han lar seg ikke stoppe av litt sjukdom.
Han snur svakhet til styrke.

Bob Dylan har alltid tatt sjanser, beveget seg på kanten.
Nå setter han alle kreftene inn i vokalen.
Han anstrenger seg.
Han kompenserer.

”Shelter From the Storm” starter rolig og grasiøst. Første verset synger Dylan kun mot steelgitaren til ”Bucky” Baxter. Så faller Winston Watson, Tony Garnier og John Jackson inn bak ham. At Bob Dylan ikke spiller gitar selv, gir bandet uvant stor frihet. John Jackson og ”Bucky” Baxter kjenner hverandre godt. Denne kvelden trenger de ikke bekymre seg for hva sjefen finner på med seksstrengeren.

Bob Dylan har renset stemmen for gjørme.
Han synger som en sørgende due.
Han folder ut vingene og flyr.

Det er en vakker, klagende lyd.

Men bare to minutter ut i ”Shelter From the Storm”, det første ekstranummeret, slår været om. Skyene trekker seg sammen, lufta blir lummer. Bob Dylan tar av. Han akselererer. Han blir manisk. Sjukdommen er som blåst bort: ”Well, I’m living in a foreign country but I’m booooouuund to cross the liiiiiiiiiii-iiiine.”

Trykket øker.
Feberen stiger.

Jeg blir presset tilbake i stolen.

Og plutselig, like etter det siste verset, slår Dylan til med en av de lange, skjærende, virkelig store soloene på munnspill. Det hviner og hyler og skriker noe helt forferdelig. Lungene hans må ha vært såre og hovne etterpå. Publikum svarer med trampeklapp og vantro jubel.

”Beauty walks a razor’s edge, someday I’ll make it mine”, lover Bob Dylan i det siste verset.

I Praha klarte han akkurat det.

Da er det ikke noe annet å gjøre enn å søke ly.

Ingve Aalbu
12.03.2003





Hey hey, Woody Guthrie, I wrote you a song
'bout a funny ol' world that's a-comin' along
Seems sick and it's hungry, it's tired an' it's torn
It looks like it's dyin' and it's hardly been born
B.  Dylan (19)
Tell me - I've got to know
Tell me - Tell me before I go
Does that flame still burn, does that fire still glow
Or has it died out and melted like the snow
Tell me  Tell me

Dylan

HåvardK

Re: Dylanskulen
« Svar #118 på: Mars 16, 2006, 03:55:07 »
Tro det eller ei, Asbjørn, men er i ferd med å fatte en gryende interesse for din venn. Har nettopp sett Scorsese-filmen, og er i ferd med å avslutte en glimrende biografi skrevet av Howard Sounes(tror jeg det var. Boka ligger på nattbordet.).
Kan det være alderen som begynner å gjøre sg gjeldende? Eller er det rett og slett "Dylan-skulen" som har trengt seg frem i underbevisstheten på denne måten?
« Siste redigering: Mars 16, 2006, 03:56:13 av HÃ¥vardK »

Asbjørn

  • Forum Admin
  • Moderatorer
  • Lorimer
  • *****
  • Innlegg: 28986
  • Total likes: 2666
  • LEEDS UNITED - the Pride of Yorkshire
    • Vis profil
    • E-post
Re: Dylanskulen
« Svar #119 på: Mars 16, 2006, 04:21:47 »
Noe må det være, Håvard!  [:)]

Ang biografier (som det finnes drøssevis av...) er Paul Williams kongen, ingen over, ingen ved siden (Sounes er OK for den uprøvde) [:)] Ang referanser på Williams smak kan en se her, og andre bøker her. Nå er også en bok nr 4 på gang [:)], enten
her eller her .

Skal en snakke om norskspråklige, er Petter Myhr mannen. Da får en samtidig en glimrende album-gjennomgang (og så skinner det gjennom at Paul Williams er favoritten hans også[:)]).

Bobs egen Chronicles har jo ikke fått annet enn glimredne anmeldelser (noe ulikt filmene ja...).



Hey hey, Woody Guthrie, I wrote you a song
'bout a funny ol' world that's a-comin' along
Seems sick and it's hungry, it's tired an' it's torn
It looks like it's dyin' and it's hardly been born
B.  Dylan (19)
« Siste redigering: Mars 16, 2006, 04:48:54 av Asbjørn »
Tell me - I've got to know
Tell me - Tell me before I go
Does that flame still burn, does that fire still glow
Or has it died out and melted like the snow
Tell me  Tell me

Dylan