Da gjør vi klar for nr 21... [
]
Shelter from the storm (live) Bob Dylan quote:
Nummer 21 i kåringen av Bob Dylans største innspillinger.
Dette er et konsertopptak fra Praha, 11. mars 1995, tilgjengelig på bootlegen "Tour Compilation 1995". Originalen av â€Shelter From the Storm†finner du på â€Blood On the Tracksâ€. Sjekk også liveutgaven på "Hard Rain" og den alternative versjonen på soundtracket til â€Jerry Maguire".
Ikke alt er som det pleier å være.
Bob Dylan avlyser svært sjelden en konsert. 10. mars 1995 hadde han ikke noe valg. Både Dylan og bandet var hardt rammet av influensa. Turnéstarten i Praha måtte forskyves.
Dagen etter satt sjukdommen fortsatt i kroppen. Gruppa karret seg likevel på scenen i Palác Kultury i den tsjekkiske hovedstaden. Bob Dylan var så redusert at han ikke spilte gitar, bortsett fra et par akkorder mot slutten av â€
Wathing the River Flowâ€. I stedet stod han der, i lilla skjorte, med mikrofonen i den ene hånda, og den andre vaiende fritt, som det heter i teksten til â€
Mr. Tambourine Manâ€. Innimellom prøvde han seg på forsiktige, merkelige dansetrinn, og noe som lignet mistenkelig på skyggeboksing.
Det var nok litt av et syn.
Men denne kvelden i Praha er så mye, mye mer. Til sammen framfører Bob Dylan 14 låter. Innimellom setter han seg og hviler bakerst på scenen. Han hoster. Han er ikke frisk. Men i stedet for å lire av seg en middelmådig opptreden, slik han kunne gjort, og av og til gjør, troner Dylan som en majestet.
Han lar seg ikke stoppe av litt sjukdom.
Han snur svakhet til styrke.
Bob Dylan har alltid tatt sjanser, beveget seg på kanten.
Nå setter han alle kreftene inn i vokalen.
Han anstrenger seg.
Han kompenserer.
â€
Shelter From the Storm†starter rolig og grasiøst. Første verset synger Dylan kun mot steelgitaren til â€Bucky†Baxter. Så faller Winston Watson, Tony Garnier og John Jackson inn bak ham. At Bob Dylan ikke spiller gitar selv, gir bandet uvant stor frihet. John Jackson og â€Bucky†Baxter kjenner hverandre godt. Denne kvelden trenger de ikke bekymre seg for hva sjefen finner på med seksstrengeren.
Bob Dylan har renset stemmen for gjørme.
Han synger som en sørgende due.
Han folder ut vingene og flyr.
Det er en vakker, klagende lyd.
Men bare to minutter ut i â€
Shelter From the Stormâ€, det første ekstranummeret, slår været om. Skyene trekker seg sammen, lufta blir lummer. Bob Dylan tar av. Han akselererer. Han blir manisk. Sjukdommen er som blåst bort:
â€Well, I’m living in a foreign country but I’m booooouuund to cross the liiiiiiiiiii-iiiine.â€Trykket øker.
Feberen stiger.
Jeg blir presset tilbake i stolen.
Og plutselig, like etter det siste verset, slår Dylan til med en av de lange, skjærende, virkelig store soloene på munnspill. Det hviner og hyler og skriker noe helt forferdelig. Lungene hans må ha vært såre og hovne etterpå. Publikum svarer med trampeklapp og vantro jubel.
â€
Beauty walks a razor’s edge, someday I’ll make it mineâ€, lover Bob Dylan i det siste verset.
I Praha klarte han akkurat det.
Da er det ikke noe annet å gjøre enn å søke ly.
Ingve Aalbu
12.03.2003Hey hey, Woody Guthrie, I wrote you a song
'bout a funny ol' world that's a-comin' along
Seems sick and it's hungry, it's tired an' it's torn
It looks like it's dyin' and it's hardly been born
B. Dylan (19)