Leeds-Ipswich 28.april.
Skjebnekampen over alle skjebnekamper for Leeds skulle spilles på Elland road denne aprildagen.Siste hjemmekamp for sesongen,og kun seier var godt nok. Det vil si at selv med seier var vi fortsatt avhengi av andre resultater for at vi skulle beholde plassen i CCC,og ikke rykke ned i L1. (3.div.).Leeds United har aldri i sin 88årige historie vært så langt nede som dette.
Hva er det som får en haug med nordmenn til å reise til Yorkshire i slutten av April for å se Leeds United kjempe for sin tilværelse i CCC.
Jeg vet svaret: Passion.
Følelser,kjærlighet,stolthet,historie . Kom ikke å si at fotball ikke engasjerer.
I og med at dette ligger i kategorien reisebrev, får jeg prøve å spore inn på det jeg skulle skrive om,nemlig turen.
Som vanlig gikk turen fra Torp,denne gangen ble det via London Stansted,med tog videre til Leeds.Alt var forhåndsbestilt på nettet.Min togbillett Stansted-Leeds hadde avgang 20 minutter etter landing, da denne billetten kosta under halvparten av hva neste avgang kosta,ga jeg blaffen og kjøpte denne til 16 pund.
Jeg var forberedt på at det kunne bli litt krangling og argumentering med konduktøren angående min "gnierbillett" men dette var overhodet ikke noe problem.Delayed flight?
?,ok sa han.
Allerede på togstasjonen Stansted traff jeg de første norske Leeds-gutta. 2 karer fra Andebu.Det vil si at yngstemann opprinnelig var fra Dokka eller deromkring,men hadde bodd i Andebu noen år.Vi ble sittende en time i Peterborough (togbytte) å vente på toget til Leeds og hadde det veldig trivelig.
6 mannsturneringa på Elland Road lørdagen ble nevnt og eldstemann hadde ikke så store ambisjoner i denne,utenomå få sine 30 sekunder på gressmatta,og grønske på kneet.
Et benbrudd,eller andre skader av mer alvorlig karakter så han på som en ren bonus.
Vi ankom Leeds omkring 9 denne torsdagskvelden,så var det bare å komme seg til Commercial,slenge fra seg bagasjen og få lesket ganen med en Tetley bitter.
Torgeir, Nils Petter,Jan Ove og flere satt allerede på La Comida. Restauranten til Vince har vært samlingstedet til oss nordmenn i maaaaange år nå,og så lenge Vince fortsatt holder hus i Mill Hill,vil det antageligvis fortsatt være "vår plass".
Kvelden ble avsluttet på Commercial for min del.En pint og rett i seng på nr.1.
Fredag hadde noen av oss avtalt å møtes på Billy`s bar Elland Road.Det er en fin spasertur fra Sweet street til Elland Road,tar omtrent 20 minutter og man får fylt lungene med litt frisk luft.(noe som det ellers har en lei tendens til å bli mangel på).
Billetten ble hentet på ticket office,og Leeds shop ble avlagt et besøk.Prisene i Supporter butikken var satt drastisk ned på mye av sortimentet,f.eks.draktene kostet nå 10pund.Jeg kjøpte et bilde, med en spiller fra hver tidsepoke i Leeds United og som tok for seg alle de forskjellige draktene vi har hatt siden 1919.Ifjor var dette bildet priset til 65pund,nå betalte jeg 20.Not bad at all.Bilde var akkurat så stort at jeg skulle klare å få det oppi kofferten",Dream on"! Bilde ligger fremdeles i Leeds,på Commercial.
Etter å ha satt meg ned i Billy`s bar,fått meg en pint,lest litt lokalavis kommer en del av de andre gutta etter hvert.Noen skal hente billetter,noen skal handle mens andre skal på omvisning.Mange kjente fjes dukker opp,og sannelig dukker ikke "Tore på sporet" opp med broder (som jeg desverre ikke husker navnet på)Brodern er 50, Leedssupporter,og første gang i Leeds.Da kan vi iallefall slå fast at det aldri er for sent (ikke det at 50 er noen alder)!...for all del.Tore var bare med som reisefølge og er ikke Leedsfan. Han er nemlig C**diff fan.(Går det virkelig an).
Praten på Billy`s gikk mye på alle mulige teorier om vi vant Hull tapte,eventuelt hvis begge vant etc. det var så mange scenarioer som kunne oppstå,og vi anså alle kun seier mot Ipswich var godt nok hvis vi skulle ha noe håp om å beholde plassen.(intet visste vi da,at klubben en uke senere ville bli satt under administrasjon).
Etter en lang formiddag som til slutt var blitt ettermiddag spaserte noen av oss tilbake til Commercial,hvor det etterhvert også kom en del Dansker.Noen kjente ansikter var det der også,bla. a. Lars (Skov) og han karen fra Ã…rhus, Frank tror jeg han heter.
Stemningen var bra på "Commy"denne ettermiddagen,de aller fleste hadde virkelig tro på Leeds i denne viktige kampen.Til og med de tre Bergenserne(Trond,Frode og xx??),som ellers er veldig stille og beskjedne av seg (som bergensere flest) hadde "kjæmpetro" på at dette ville gå bra.Vi dro etter hvert inn til La Comida for å få oss noe å bite i.Kvaliteten på maten hos Vince er varierende,noen ganger er man heldig og får en mør og fin biff, mens andre ganger er det så det går på amalgamen løs.Sånn er det bare.Etter et par timer med mat vin litt sang og skrøner som hadde fått oluf til å rødme, dro alle hver til sitt ,alt etter interesse . Både nattklubber og casinoer ble avlagt besøk,mens noen dro på hotellet for å sove.
Lørdag morgen var det frokost som vanlig på "Commy".Tre dansker var også innlosjert denne helga,husker selvfølgelig ikke navnet på disse heller,annet enn at den ene kaltes "Jesus" og den andre "brimble" eller noe sånt. "Jesus var oppdatert med det som skjedde med klubben,mens "Brimble" var mer: Ken Bates?
hvem er det?
Fine "drenger" var det uansett.(Synd med Elvis tatoveringen din Jesus)
Hadde som vanlig en liten bytur på Lørdag formiddag. City Market og et par andre butikker ble besøkt,og lørdag er en av de store shoppingdagene i byen. Det er et yrende liv i gågatene,og Leeds er etter hvert blitt en metropol når det gjelder shopping.
Var tilbake på "Commy" i god tid før kampen.I og med at vi skulle spille turnering etter kampen på Elland Road,var det noen som holdt litt igjen når det gjaldt drikke før kampen,mens andre ikke hadde dette i tankene i det hele tatt.Bra stemning og en del folk var det på puben,men ikke som i gamle dager.For 5-6 år siden,kunne det være opp mot 200 mennesker inne før kamp,mens denne lørdagen var det 30-40 nordmenn 10-12 dansker og bare en håndfull engelskmenn.Peter hadde vært i Skottland,og kom tilbake et par timer før kampstart.Han hadde vært på Horse racing sammen med noen kompiser.Dette er en årlig greie som de har holdt på med i mange år og de hadde hatt en kjempefin tur oppe i Dundee. En god del pubesøk hadde det også blitt tid til.
På stadion var det skikkelig trøkk fra start av.Har selv ikke opplevd maken siden fullsatt stadion i 2002 sesongen.Vi tok oppskriftsmessig ledelsen tidlig i omgangen,og alt så ut til å gå veien.Så skjedde det som jeg fryktet,og som har skjedd så mange ganger før denne sesongen.Vi leder,bli livredde for å angripe ,og lar motstanderen sakte men sikkert overta initiativet i kampen. Med 2 minutter og 57 sekunder igjen av full tid scorer Ipswich.Det lå i lufta, vi venta bare på at den scoringen skulle komme.
Det som så skjedde kan komme til å koste klubben dyrt.Flere hundre tilskuere stormet banen,og var på vei bort mot Ipswichfansen i south east corner.Jeg sier tilskuere og ikke Leeds United supportere,fordi de idiotene ødelegger mye av det "gode" ryktet som vi var iferd med å bygge opp rundt klubben.Ryktet til Leeds supportere har vært temmelig rufsete helt fra 1970 tallet og frem til litt utpå 1990 tallet.Flere grep ble gjort for å bedre på dette,og man hadde langt på vei blitt kvitt den verste mobben.Men når ting som dette skjer,får Leeds haterne virkelig vann på mølla og masse negativ p.r.blir spydd ut over alt.Som om dette er det vi trenger akkurat nå.
Kjernen av Leedsfans på Revie stand var rasende på denne gjengen av "Pitch invader`s og lot de også få høre dette da de etter hvert ble transportert ut av stadion.De fleste har vel fått med seg kampen med referater etc.så jeg går ikke nærmere inn på denne.
Etter kampen skulle vi spille turnering. Vi møtte opp i "Bremner suite" på west stand,og der var det allerede samlet seg en horde av andre lag. Alt ble forskjøvet p.g.a.forsinkelsen av kampen.Vi skulle spille på 4 baner med ca. 6 lag i hver pulje.Etter at vi hadde begynt med mange innbyttere,falt flere og flere fra etter hvert.Da vi hadde spilt ferdig de innledende rundene var klokka allerede blitt over ti på kvelden,og jeg tror alle var mer enn godt fornøyd med at vi ikke gikk videre.( Se forøvrig Anders Palm sitt ref. om turneringen )
Denne kvelden var det skuffet ,sliten,og resignert gjeng som satt på La Comida.Tårene var ikke langt unna .Vince gikk inn og satt på "Marcing on Together" på full styrke,om dette var for å trøste eller for å mobbe er jeg ikke helt sikker på,men stemninga blandt oss 8 som satt der ble muligens noe lettere .Life must go on boys
Jeg gikk tidlig tilbake til "Commy" denne kvelden.Spaserte fra byen mens jeg filosoferte om neste Leedstur`; vil vi møte Scunthorpe neste sesong? nei selvfølgelig ikke! de ligger i divisjonen over oss de.Blir nesten litt komisk alt sammen. Sov ikke godt den natta.
Søndag morgen var jeg tidlig oppe.Satt og prata litt med Peter etter frokosten.Hva skjer nå ?kommer Bates til å forsvinne ? kommer noen av spillerne til å bli igjen ? kommer det dette til å være vendepunktet for å bygge et storlag igjen ? Spørsmålene var (er) mange .Peter visste ikke mer enn det jeg visste.
Leeds United ex.players skulle spille kamp denne søndagen.Kampen gikk kl.2 ute i Garforth.Peter har tidligere vært den som har ordnet med kamper og samlet laget for ex.players gutta,men nå har Brendon Ormsby tatt over dette. iallefall var det han som hadde organisert og samlet laget denne gangen.Peter var ikke helt sikker på hvor mange som møtte opp til kampen,så han ba meg ta med fotballskoa (just in case).Som sagt begynte kampen kl.2.og Peter hadde gitt beskjed om at han ville bli litt forsinket(hadde ting som måtte ordnes først).Kjøreturen ut til Garforth tok omtrent 15 minutter,Bobby (Shields) ,Peter og jeg Kommer et kvarter etter at kampen har begynt.Da vi kommer inn i garderoben henger lagoppstillinga på tavla. Peter og Bobby er innbyttere,og de er akkurat 11 mann fra start. Husker ikke eksagt lagoppstillingen ,men den var omtrent som dette: I mål Jordan Yorath (sønn av Terry) i forsvar Ian Snodin,Brendon Ormsby,John Stiles ,+ en til.... På midtbanen: Vince Brockie,John Hendrie og Sønn .Up front spilte bla a.Tommy Wright og sønn av Brendon Ormsby. Mange kjente navn var det utpå der,og da jeg gikk ut spillertunnellen for å finne meg en plass på benken sitter jammen "Sutty" (Physio Alan Sutton) der.Etter at jeg traff Alan i Sverige for noen år siden har vi jevnlig kontakt,men denne turen hadde jeg ikke prata med han annet enn på telefonen den dagen jeg kom.Alan var like engasjert på benken her som han er på A-laget.Forsynte gutta med drikke og renset et par blodige knær.
Vi ble sittende på benken og se at Leeds gutta hadde tatt en 3-0 ledelse over Garforth Town old boys. I pausen gikk vi i garderoben,der ble det saft og appelsiner til de som hadde vært utpå.Smilet satt løst hos de fleste av gamlegutta,og spesielt John Stiles,Ian Snodin og Tommy Wright var i det muntre hjørnet.Mindre latter ble det heller ikke da Brendon Ormsby tok tak i en kniv for å dele en appelsin,og nesten skar av seg to fingre.Sutton fikk plastra fingrene til Brendon mens lattersalvene og komentarene kom trillende om hans dyktighet med kniven.
2 omgang startet med Peter og Bobby utpå,plastrede Brendon og sønn ble byttet ut.Spillemessig var Leedsgutta noe bedre enn motstanderne,og spesielt Vince Brockie og Tommy Wright imponerte med god løpsstyrke og fikse detaljer. Ian Snodin derimot virket tung og beveget seg ikke mer enn i en radius på 15 meter.Han sto bokstavelig talt Midtstopper. Kampen endte 7-2 til Leeds og det var en fullt fortjent seier.
Da kampen var slutt,var det autografskriving til den store gullmedalje.De fleste spilllerne gikk likevel i dusjen først ,for så å ta seg av skrivingen når dusjinga var unnagjort.Horder av gutter og jenter hadde samlet seg utenfor garderoben for å få sin drakt eller bok signert av sine helter.Da jeg kom ut av garderoben ble jeg nærmest overfalt av disse håpefulle som skulle ha autografer.Jeg prøvde da å forklare dem at jeg ikke hadde spilt for Leeds United,men til ingen nytte.En av mødrene sa(litt strengt) "just sign them"Så da var det bare å begynne å signere.Etter et dusin eller to slapp jeg unna,og kom meg opp i klubbhusets andre etage hvor det var ordnet med mat og øl til deltagerne på kampen
John Sheridan hadde også tatt turen.Han var bare innom for å treffe sine gamle lagkamerater,da han antageligvis bor i nærheten,uten at jeg vet sikkert.Han virket som en hyggelig kar,og jeg må si at jeg storkoste i selskap med disse gutta som tidligere hadde vært mine helter,og som var på min alder de fleste av dem.
Etter en øl og litt mat dro vi tilbake til "Commy" klokka var halv seks og puben var tom.Dro inn til byen for å treffe de tre bergenserne som bodde på Hilton. De hadde hatt en byrunde,og var nå mest opptatt av å få med seg kampen mellom Rosenborg og Brann enten via nett-tv. eller parabol. Dette gikk i vasken og ettersom målene trillet inn Trondheim ble interessen for å se kampen noe mindre.
Avslutta søndagskvelden på "Commy"samme med min gode venn Graham,og resten av det det faste innventaret på puben.Tidligere var det folksomt på søndagene med Domino&dart,men de senere årene er det kun de faste 7-8 gjestene,og nå er det bare domino som gjelder.
Mandag var det avreise,og bussturen fra Leeds til Liverpool gikk unna på et par timer.Det er første gangen at jeg tar bussen denne veien,og man får se endel steder som man ellers går glipp av når men f.eks.tar toget. Flyturen fra Liverpool til Torp var unnagjort på "no time"og vel hjemme i Arendal var det bare å konstatere:Vi er mange og vi er litt "gale"som reiser til Leeds opptil flere ganger i året for se et lag som i neste sesong ligger i den tredje høyeste divisjonen i England.Men det værste er at vi kommer til å fortsette med dette uansett divisjon og uansett hvilken ende av tabellen vi ligger. For dette handler ikke bare om å se fotball på et høyt nivå. Det handler like mye følelser for en klubb som har hatt mange nedturer,og som de seneste 5 årene har har gått på så mange smeller at selv karrieren til Gerd Liv Valla ser temmelig suksessfull ut i sammenligning.Vi kommer til å stille opp neste sesong med forhåpninger om at nå er bunnen nådd,nå er vi på vei tilbake til toppen i Engelsk fotball.
Vi er en gjeng supportere som aldri gir opp og som støtter laget vårt 100% uansett. Maken tror jeg ikke man finner blandt de andre Engelske lags supportere i Norge.
Hilser til alle som var med på turen,Vi ses neste år.
og en ting til WE`LL BE BACK.
Chief.
1 4 all and all 4 1
