Avtalerett m.mer

[Sleivind]

Jeg har fått et spørsmål om hva forskjellen på svak og sterk ugyldighet er, og videre skal jeg gi eksempler på dette. Og da regner jeg med det er noen smarte hoder, som kan gi meg ett par eksempler på svak og sterk ugyldighet?


Og hva er forskjell på rett og legitimasjon?

[Lids]

"Svake ugyldighetsgrunner" er en avtalerettslig betegnelse på forhold som fører til at en avtale blir ugyldig hvis den annen part var i ond tro, men ikke hvis vedkommende var i aktsom god tro. Svake ugyldighetsgrunner følger i hovedsak av avtaleloven §§ 29 til 32, og omfatter ordinær tvang, svik, uttnytting og forvansking. Også feilskrift og forsnakkelse faller inn under denne kategorien. At en skriftlig avtale er gjort pro forma er også en svak ugyldighetsgrunn, jf. avtaleloven § 34.

"Sterke ugyldighetsgrunner" vil alltid føre til at en avtale blir ugyldig, og omfatter i første rekke grov tvang, jf. avtaleloven § 28. Det er også en sterk ugyldighetsgrunn hvis en avtale blir inngått av en umyndig uten tilstrekkelig rettslig handleevne. Det samme gjelder sinnsykdom og forfalskning. Felles for sterke ugyldighetsgrunner er at de omfatter forhold som den annen part ikke kan verge seg mot.

"Rett" følger av gjeldende lover og regler i et samfunn, og omhandler adgangen til å foreta rettslige disposisjoner. "Legitimasjon" er det ytre skinn av rett til å foreta slike rettslige disposisjoner, dvs. en ytre manifestasjon av at en person har en rett. Legitimasjon og rett vil ikke alltid være sammenfallende, for eksempel hvor en person som har grunnbokshjemmel til en eiendom likevel ikke eier den. På grunn av den sterke legitimasjon vedkommende har i form av grunnbokshjemmel vil han kunne råde rettslig over eiendommen, for eksempel ved salg. Hvis kjøper er i god tro og tinglyser sitt erverv, vil rette eier miste retten til eiendommen.

Ok?

[Sleivind]

Jepp, det er ok! Takker for svar