Strålende coaching i går:
1. Får på plass tryggheten bak etter en jul med mye sirkus.
2. Gjør to kjempegrep i pausen. Strukturen sitter, og vi styrer andreomgangen.
Ville du ha skrevet det samme hvis vi hadde tapt gårsdagens kamp?
Og tapt kunne vi glatt ha gjort hadde det ikke vært for at utskjelte Kiko Casilla fant tilbake til trygghet, autoritet og storspill når vi trengte det som mest.
Bamford skulle ha startet denne kampen – Ikke Nketiah.
Begrunnelser:
1. Bamford var friskmeldt, og dessuten nokså uthvilt etter å ha stått over mot Birmingham.
2. Ã… starte med Nketiah aleine på topp mot store og fysisk sterke West Brom-stoppere var aldri en særlig smart idé i utgangspunktet.
3. Og her kommer det viktigste.
Nketiah fremsto ikke som mentalt påskrudd i går. Han visste at han skulle tilbake til Arsenal etter kampen – og det virket nesten som at han allerede hadde startet hjemreisen.
Hadde ståa vært sånn at Arsenal ikke hadde tatt en beslutning om hjemkallelse av Eddie, og at antall minutter mot Birmingham og West Brom kunne ha betydning for om vi fikk beholde ham ut sesongen eller ei, ville jeg hatt stor forståelse for Bielsas valg. Men sånn var det ikke. Arsenal hadde tatt sin beslutning – og både Bielsa og Nketiah visste hva den gikk ut på.
Hyggelig å se Douglas på banen igjen, som venstreback eller vingback eller hva man nå ønsker å kalle det.
Mot Birmingham spilte vi jo uten venstre back. Om dette skyldes instrukser fra Bielsa eller at Alioski ikke er i besittelse av en særlig godt utviklet defensiv posisjoneringsevne, kan jo ikke jeg si med sikkerhet. Men jeg heller mest til det siste forklaringsalternativet.
Jeg er jo blant dem som synes det er ganske allright å ha spiller plassert i noe som ligner en venstreback-posisjon når motstanderne angriper. Blodtrykket mitt har også godt av det, har jeg registret.
Dessuten har en Douglas i form en bedre innleggsfot enn Alioski, sånn i tilfelle noen skulle bli fristet til å ty til det argumentet.
Min konklusjon:
Bielsa bommet med laguttaket i går, men hentet seg noenlunde inn igjen ved hjelp av noen fornuftige endringer i pausen.
Hadde han vært like fornuftig ved kampstart ville vi antagelig vunnet kampen.
Altså ikke noe "strålende coaching" skryt fra meg.
En alternativ og mer velvillig hypotese til overnevnte:
1 .Bamford har vært plaget med en såkalt "dead leg", en typisk idrettsskade av den mindre alvorlige sorten, der mildeste kategori skade kan gi et avbrekk på noen dager, i de mest alvorlige tilfellene opp til noen uker. Bamford hadde tydeligvis fått klarsignal til å spille hvis han var smertefri. Det er allikevel høyst sannsynlig at ble gitt råd om at det ved denne type skader erfaringsmessig er lurt å vente med 90 minutter til et visst antall dager uten symptomer.
2. Tyler Roberts var med i troppen og var ganske sikkert tiltenkt å rolle, og kanskje spissrollen fra start. En late fitness test har antagelig ført til akutt sykemelding og behov for å iverksette en plan B (evt C) på kort varsel.
3. Det er et faktum at Nkethia skulle returnere til Arsenal etter denne kampen men svært mye tyder på at dette var så godt som avklart allerede før kampen mot Birmingham, en kamp der han etter Bielsas vurdering spilte bra. Vurderingen (som sikkert ble gjort etter en samtale med Nkethia) var derfor at han var up and ready for oppgaven. Argumentet med at han skulle spille enslig spiss mot store stoppere kjøper jeg ikke, da dette har vært situasjonen i de fleste minuttene Eddie har spilt for Leeds. At han uttalte etter kampen at Nkethia fortjente å starte ser jeg ikke står i motsetning til at Eddie fra start ikke var plan A i oppkjøringen til denne kampen.
4. På bakgrunn av nevnte faktorer besluttet Bielsa etter en helhetsvurdering at det var best å starte med Bamford på benken og så sette han innpå hvis kampbildet tilsa det.
Bielsa har fått og får kritikk for ikke å rullere nok og ta forhåndsregler med tanke på fysisk og mental slitasje. Når han så tar forhåndsregler får han kritikk da også. Sannelig ikke lett å være head coach i Leeds United.
At vi "antagelig" hadde vunnet denne kampen med Bamford og Douglas fra start er en sterk påstand uten særlig dekning. Så håpløse var vi ikke før pause, ei heller var vi så suverene etter pause at vi snakker overkjøring eller sjansebonanza.