RIP John Charlton!
Han har ikke vært til stede på offisielle Leeds-arrangementer på årevis, så vi visste det ikke stod så bra til helsemessig. Likevel er det trist når det skjer, og han er altså den tredje fra tidlig 70-talls spillerstall som dør i en periode på snaue tre måneder...
At han nå led av demens har vært kjent lenge, det står også å lese at han hadde kreft nå mot slutten.
Når han nå minnes, er det på flere nivå.
Spilleren Charlton, ikke 'den beste' som Rekdal formulerer det, men du verden så god til det han var god til, vinne dueller, organisere forsvaret rundt seg, sørge for å være 'kongen i feltet', og rett og slett gjøre det vanskelig for motspillerne.
God i feltet var han også, såpass at han er inne på 'Topp ti' på listen over Leeds' målscorere. Med 96 ligamål er han på niendeplass der, midtstopperen!
Men i antall seriekamper troner han øverst med 773, èn mer enn Billy Bremner
Manageren Charlton, flink med mennesker, til å motivere, hadde oversikten en manager bør ha (Scheie ble imponert over hvor god oversikt han hadde over norske spillere sommeren 1988, da Norge slett ikke var blant irens motstandere i EM). Han har blitt 'nasjonal eiendom' i Irland etter måten han økte anseelsen til landets fotballag i tiden han var landslagssjef der.
Han var visst den første utenom toppdivisjonen til å bli årets manager da han tok Middlesbrough til poengrekord (og opprykk) i hans debutsesong som manager. Kanskje han hadde hatt pondus nok til å være Billys sjef også i '74? (året etter at han forlot klubben)…
Mennesket Charlton, folkelig, god på historier, glemte aldri at han prøvde seg som gruvearbeider etter at han først takket nei til klubben der tre av hans onkler hadde spilt (han ombestemte seg og kom likevel)…
Det som slår meg, hva i huleste var det som slo broren Bobby da han gikk til United i Manchester og ikke i Leeds, klubben der broren nettopp hadde debutert, og altså tre av hans onkler hadde spilt???
WTF...