Jeg har lest noen innlegg av tråden her og jeg er overasket over hvor kravstore enkelte er og absolutt overasket over hvor fort folk skifter skinn! For nøyaktig 4 måneder siden kunne jeg på dette forumet lese hundrevis av genierklæringer og kommentarer om at Grayson kom til å bli en stor internasjonal manager. Om Leeds og Bates velger å sparke Grayson er jeg ekstremt overasket! Jeg har tatt for meg en del punkter som jeg føler taler for Grayson:
- Etter Old f**kford kampen har det sakte men sikkert gått nedover. Målscorer Beckford brukte sin heltestatus og framskyting i pressen til å indirekte si at dette ble hans siste sesong for Leeds, han ville til Premier Leuage. Dette førte til utrolig mye energibruk fra både spillere og ledelse. Kanskje mest gikk det ut over Beckford selv. Det sies at lagene som ender blant top 3 trenger 3 ting: Bredde i stallen, en god keeper og det aller viktigste; en topscorer. Brann hadde Helstad, Scums har Ruuney og Chelsea har Drogba. Ved en rask titt på hvem som scoret målene fra 4 januar fram til 1 mars (15 mål totalt) noterte Becks seg for 3 mål, 2 av dem på straffespark. Storscoreren og mannen som skulle gjøre det for oss var borte med skade og pressesyken. Den eneste som scorte mål var Becchio, men for uten det var det ytterst få andre som tegnet seg på scoringslisten.
- Leeds laget hadde gjennomgått en flytsone som for den eldre garde sender minner og tanker tilbake til gylnere tider. Flyten ble opprettholdt med én ripe i lakken (Wycombe) fram til returkampen mot Tottenham. Endelig ett PL lag som motstander på Elland Road. 37 000 på tribunen og en god kamp om man ser på nivåforskjellen mellom spillerne. Etter kicket av 37 000 på hjemmebane mot et PL lag tror jeg Leeds nådde toppen. Toppen av nivået som er mulig med dagens stall, og toppen av en utrolig flytsone. Når noe kommer opp, må det også komme ned. Si hva dere vil, men jeg tror FA Cupen var det som har ødelagt mest av årets sesong. All medieoppmerksomheten tar på for spillere som til vanlig kun blir fulgt av supportere og lokalavisen.
- En annen faktor er at vi fra 16. januar til 13 mars (56 dager) spilte 16 matcher. Dette vil si at laget gjennomsnittelig fikk en pause på 3,5 dager dersom min hoderegning holder mål. Det vil si 5 kamper mer enn Norwich (11 matcher), 4 mer enn Milwall og Swindon (12). Inkludert ekstratiden mot Carlisle og gjennomsnittelig overtid vil dette si 422 minutter på baner som holder Engelsk 3. divisjon kvalitet. Som toppidrettsspiller er det klart at dette gir en enorm fordel til lagene rundt Leeds.
Om man deler opp tabellen i tre deler: topp, middel og bunn, og ser på motstandernes posisjon på tabellen (dagen matchen ble spilt) møtte Leeds totalt: 5 topplag, 4 middels lag og 3 bunnlag i seriekampene. I tilegg til Premier Leauge motstander over 2 kamper og 1 middels lag i 2 matcher + 30 min og straffekonk.
- Skader. Vi hadde de også. Nå husker jeg ikke skadehistorien til samtlige Leeds spillere, men så vidt meg bekjent har vi i løpet av "down-perioden" vår hatt skader på flere sentrale spillere: Higgs, Kisnorbo, Kilkenny, Johnson, Beckford og Becchio. Dette fører til store rotasjoner i laget, som bringer meg over på neste punkt.
- Det er bare å ligge kortene på bordet og innrømme at 90 % av Leeds fansen innkasserte seriemesterskapet og opprykket lenge før halvparten av kampene var spilt. I starten tror jeg ikke dette hadde noen innvirkning på laget. De var i en positiv flytsone og bygget seg egentlig bare opp av dette. Flott i medgang, men et sant helvete i motgang. Ett tap ble etterfulgt av noen uavgjorte og noen tap til. Dette førte til bra usikkerhet i stallen. Jeg kan tenke meg at flere av spillerne så i speilet i starten av down-perioden og tenkte "Klarer vi dette egentlig?". Fotball er et spill som favoriserer de som er bestemt og de som har selvtillit. Uten dette kommer vi aldri til å rykke opp.
Mitt siste punkt er veldig enkelt: LEEDS UNITED og supporterne. Leeds er en stor klubb for oss som supportre, men i nivåsammenheng kan vi kun vise til en gammel storhetstid og økonomisk rot. Vi vinner ikke sesongen med å kun stille opp. Vi må faktisk ha spillere til å klare dette og fighting spirit. De fleste spillerne holder Leauge One nivå. Ikke CCC nivå. Når jeg skriver nivå mener jeg spillerferdigheter og profesjonallitet. Vi har på nåværende tid ikke nivået eller profesjonaliteten til å rykke opp. Tabellen lyver aldri. Vi er så gode som posisjonen viser. Når vi har havnet på samme plassering (+/- 1-2 plasser) de siste sesongene må det faktisk gå ett lys opp i hodet på folk at vi er ikke bedre enn at vi holdet et godt Leauge One nivå.
Det meste av dette er grunnsteiner til nedgangen laget har opplevd de siste 2 månedene og få ting av dette er noe Grayson kunne endret på. Becks styrer seg selv, FA cupen er ikke sunt for ett 3. div lag, skader kan man aldri gradere seg for og usikkerheten til spillerne og det fansen krever sier ligger heller ikke på Grayson sin pult.
