Jeg poster dette i OEF da jeg helt klart synes dette handler om LUFC og vår engasjement som supportere. Jeg har lest flere innlegg fra fans som har sluttet å poste her inne av ulike årsaker. Jeg synes det har vært skremmende lite aktivitet på forumet det siste året, og det virker som om forumet er på vei til å dø ut.
Jeg ser på meg selv som en positiv kar, og som prøver å se lyst på ting selv når det står på som verst. Jeg prøver å nyansere mine ytringer og holde en slags likevekt mellom positivitet og negativitet. Jeg tror det er viktig å prøve å holde en slik balanse her inn. Hvis ikke tror jeg det fort kan bli masete, repetitativt, forutsigbart, gi dårlig stemning, bli slitsomt, irriterende og til slutt gi et mindre engasjement til klubben vi elsker.
Jeg er selvfølgelig urolig og kritisk til visse ting som skjer i klubben - slik som de aller fleste fans i diverse klubber ER og SKAL være. Dette er noe mange medlemmer her inne påpeker, hver dag, i hvert innlegg, uansett tema, hver time. Om og om igjen. Jeg spør, hva er poenget? Hadde Ken Bates eller Simon Grayson vært aktiv på forumet hadde jeg sett et poeng, men akkurat nå er det nærmeste vi kommer Svend Anders - som dessverre har like mye inflytelse på Bates som jeg har på asfaltlegging av sideveier i Sunmøre.
Vi har alle opplevd vanskelige ting som menneske, skilsmisse, sykdom, å miste noen nær, mobbing, dårlig økonomi, miste jobben the list goes on. Vi har alle ulik bagasje.
Jeg skal ikke prøve skore noen billige poeng her, men for meg betydde Leeds United noe helst spesielt for meg da jeg var 13 år og kreftsjuk. Selv om vi var ekstremt middelmådig i Premier League så var jeg sykt stolt av å være Leeds Fan. Leeds var den store solen min i en ellers crap hverdag, uansett hvordan vi gjorde det!
Jeg husker godt min gamle klasseforstander Inge Haagensen, som er Norges største Derby fan, fortalte klassen min(med glimt i øyet) når jeg var på sjukehuset. "Det er bare Bjørn-Marius som kan kalles en ekte supporter": Som holder med Leeds United! Og ikke Scum, vitctimpool etc. Dæven hvor stolt jeg var når fikk høre dette fra mine klassekamerater. La oss prøve bevare denne stoltheten!
Jeg ser fortsatt på Leeds som noe ENORMT positivt i mitt liv, noe som gir meg stor glede. Jeg har fått mange nye venner og har hatt mange knallartige stunder pga Leeds:D Og selvfølgelig jævlig mange dårlige stunder, he he.
Såklart er det sykt kjipt å tape 6-4 hjemme mot Preston, og man har lyst å kutte seg selv, drikke seg full, kjefte opp mamma etc, men fan altså - sett i den store sammenhengen så er det NADA.
Jeg synes alle kan prøve litt mer - ved hjelp av dette forumet - til å få oss forbinde Leeds United noe mer med glede, og ikke depresjon og selvskading.
