(...)
Det verste som kan skje er at vi fortsetter å tape og fokuset på Grayson/Bates blir en sovepute for "underpresterende" spillere.
Noen sovepute bør det ikke være for profesjonelle arbeidsfolk, men spillere er også "ansatte" i en jobb og deres arbeidsforhold er av den langt mer volatile sorten enn de fleste av oss andre. En fotballklubb er ikke helt som en vanlig bedrift, men jeg vil tørre å påstå at når det blir uro når det stormer i en "vanlig" bedrift, så blir det minst like uro i en fotballklubb med en usikker fremtid.
Spillerne har korte arbeidskontrakter, korte karrierer og i mange tilfeller lite å falle tilbake på. Det gjør at man naturligvis tenker mest på numero uno - Leeds United-spiller eller ikke. Hvem hadde ikke gjort akkurat det samme? Vi kan sitte hjemme foran tv'n og tenke at 'jaggu skulle jeg sagt nei til 15.000 i uka i Leicester om Leeds hadde tilbudt 10!' (se bort fra eventuell iboende klubbpotensiale, ettersom denne ei heller her taler i Leeds' favør). Aldri i verden!
Nå skal det sies at jeg ikke helt tror på Gradels utsagn om at han aldri var tilbudt noen kontrakt. Kontraktstilbudet har han helt sikkert ikke fått, men som grunnlag for overgang, kjøper jeg den ikke. Gradel har ikke "melket" dette argumentet i prosessen, ei heller er han (og agent) stumme, så det har helt sikkert vært en viss dialog mellom spiller og klubb (jf rykter om 25.000 pund-krav).
Tilbake til poenget: Dette er ikke noe nytt. Beckford dro, Kilkenny dro og Johnson dro. Vi er ikke sikre på hvor kravene har ligget, men det var tydelig at de to sistnevnte i det minste ønsket sterkt å bli. De fikk tilbud og kunne selvsagt takket ja til dette, og det hadde sikkert vært enormt overbetalte "ansatte" sett i lys av annen virksomhet, men de valgte - selvsagt - å takke ja til en bedre betalt arbeidsgiver. 10-15 år * fortjeneste per år i ny klubb og du har grunnen til det valget.
Jeg er blant de som mener at Johnson og Kilkenny er maksimalt middelmådige Championship-spillere, men er de blitt erstattet? Michael Brown og Adam Clayton? En gammel kjenning jeg så på som en ok kortsiktig erstatning, men som har startet svak og en "flakseerstatning" fra egen stall (som skal ha all mulig skryt). Svaret er ikke et rungende ja, i alle fall.
Jeg sier ikke at Leeds skal heve lønnen til å Leicester-nivå eller på noen som helst måte kaste sunn økonomi ut av (transfer)vinduet, men
signalene Leeds-ledelsen sender ut for tiden, skriker av alt annet enn ambisjoner, optimisme og gammel storhet. Leeds er for tiden en middelmådig klubb, dog en sovende kjempe som - relativt sett - med enkle grep kunne i det minste gjort et helhjertlig
forsøk på å nå gamle høyder; først og fremst opprykk. 2-3 millioner pund i to klassespillere i januar og signalene til fans, rivaler, spillerne i og utenfor stallen hadde blitt noe
helt annet.
Som i andre arbeidsforhold, har sjefer og ledere et ansvar for trivsel på jobben (les: beste tilrettelagte arbeidsvilkår) også i Leeds. Når Ken Bates og Shaun Harvey selger unna Leeds' beste spillere "gang på gang", blir det ikke Premier League med det første. Ikke bare mister man de beste, men om disse har båret laget mentalt, kan skadene gå langt utover tapet av hver enkelt spiller.
Jeg tror ikke Gradel er uerstattelig, men han var en av lagets viktigste spillere; målscorer, arbeidsmaur og en "kampåpner", og når det ikke hentes et par spillere for å "fylle opp" tomrommet han etterlater seg, det være seg en Smith eller en annen personlighet, så er jeg bekymret for hvordan den unge spillergruppa takler dette.
