Tilbake i London etter en uforglemmelig kveld i Nottingham. En av mine største opplevelser etter å ha vært på engelske fotballbaner siden 1975. Leedsfansen var fantastisk og vi dominerte på tribunen fra før avspark. Selv Forest fansen klappet i respekt når vi sang om Gary Speed i 11 minutter.. Så kom den første scoringen, og resten av kampen ble full fest!
Grayson hadde heldigvis stokket på laget etter Barnsley og det fungerte meget godt med Pugh på back og White lenger fremme på venstresida. Brown gjorde også en solid kamp. Vi kunne hatt 4-0 ved pause, og 7-2 ville gitt et mer riktig bilde av kampen.. Nottingham var veldig svake og der blir det nok oppgjør på kammerset ikveld.
Likevel var det Speed's kamp, og en beveget Grayson kom helt bort i svingen til oss etter kampen og klappet sammen med oss i flere minutter. There is only one Gary Speed! RIP