60 stk har stemt. I mine øyne relativt overraskende at nesten 70 prosent har tro på Cellino. Så en poll fra England også i dag hvor opinionen virker å være i ferd med å snu. Ikke fordi Cellino ser bedre ut. Mer fordi konsortiumet vakler i grunnvollene.
Hva forteller det at vi heller ønsker en itaiensk engel med skit på vingan, enn et lokalt konsortium av såkalte Leeds-folk?
Tenker det egentlig har relativt lite med Cellino som person å gjøre. Flertallet ville nok hatt en annen pengemann.
Jeg tror:
1. Vi er så sulteforet på suksess, og så dritalei av prat, prat, prat fra potensielle investorer, at når det plutselig kommer en handlingens mann (forhåpentligvis med penger), så kjøper vi konseptet. I nøden søker vi sterke menn, kanskje uansett hvem det er.
2. Vi har fullstendig mistet tilliten til lokale forretningsmenn. De har gjennom år pratet og twitret om hverandre, men ikke vist frem et eneste pund.
Rasjonelt å velge en italiensk villmann? Neppe.
Men tålmodigheten er slutt. Vi tror ikke på flosklene lengre. Langsiktig tankegang? Kontinuitet? Kjempeviktig for suksess tror vi. Men da må vi se fremgang, over tid. Det føler jeg at vi ikke gjør. Vi står på stedet hvil. 10 år uten fremgang. Det er nok.
Det er tid for handling.