Hvis man ikke gidder og sette seg inn i hvordan klubben tenker og hva som er realistisk å oppnå på så kort tid bør man kunne komme med konkrete navn og alternativer. Hadde jo gitt litt mer dypbde i diskusjonene.
Kan man sitte å snakke om PHs mangler som trener etter 2 måneder er man jo rimelig innsiktsfull. Personlig hadde det jo vært gøy å høre hvilken trener man ville hatt inn og hvorfor.
<Vi må ha en trener med rutine og som spillerne har respekt for>
For alt jeg vet kan pH være en av de mest respekterte trenerene i football league.
Engasjement og kritikk er bra det, men mener man at 10-12 spillere må ut i sommer da bør man i det monste ha en liste på hvilket spillere man vil ha inn og hvorfor.
Hvis ikke blir det bare destruktiv syting uansett hva klubben foretar seg.
Vinner vi 2-0 på onsdag er vel lager genierklært og vi trenger bare 2-3 nye spillere. Taper vi 0-3 må alt kastes på dør. Fotball anno 2018. Gå rundt å tro at siden vi har 30000 på kampene og heter leeds er det ikke måte på hvilken kvalitet vi forlanger. Faen vi har vært akterutseilt siden 04.
Det som har blitt sterkt underkommunisert er HVORFOR Monk takket nei til å bli med videre. Hva er den egentlige grunnen til at han sa nei? Blir bare spekulasjoner, men kan det være modellen med Orta som sportsdirektør? Eller at Monk ble forespeilet et tynt transferbudsjett?? Monk var en respektert sympatisk trener som ble enda bedre med Clotet ved sin side. Etter min mening hadde dette vært en bra oppskrift for opprykk i år eller neste år. Da hadde vi for første gang på lenge gitt en trener flere overgangsvinduer til å komponere et lag.PH er sikkert en bra trener i championship. Spørsmålet er om han takler det å være trener i en stor klubb med mediatrykk og kravstore supportere som skriker i desperasjon og smerte etter opprykk....jeg er sterkt i tvil....
Var ikke modellen ganske lik under Cellino også? Var vel stort sett Cellino som plukket spillerne og trenerne hadde mindre innflytelse. Det var coacher og ikke managere da også.
Monk er history. Og selv om han førte Leeds til sin høyeste plassering på 10 år, så var ikke fotballen under Monk noen høydare. Derby-kampen den sesongen spilte oss et puss, for vi trodde plutselig vi var mye bedre enn det vi var. Etter den kampen presterte vi rævva ut sesongen, spesielt spillemessig. Vi overpresterte nok under Monk også, noe som vi vel gjorde de første kampene av denne sesongen. Så kom den harde hverdagen som vi er blitt så innmari godt vant med som Leedssupportere... 
auren
Gud bedre meg. Synes du selv modellen til cellino er lik som radrizanni?
Nå tenker jeg på ankepunktet til DHY - at grunnen til at Monk sa opp var at han ikke fikk sterk nok innflytelse på transfers. Mitt poeng var at han vel ikke hadde den sterke innflytelsen på transfers under Cellino heller? Ofte var det Cellino og Salerno (?) som bestemte og "scoutet" spillerne. Når jeg tenker meg om var det vel Monk som hentet/anbefalte både Bartley og han mislykkede midtbanespilleren fra Swansea som jeg har glemt navnet på. Uansett: jeg tror ikke coachen hadde så mye mer innflytelse på transfers under Cellino som han nå har under Rad/Orta.
auren
Den forklaringen passer jo ikke til at "vi liker jo ikke Orta og Monk dro meg en gang han skjønte at Orta kom til å kjøre et one-man-show"!
Det med hvem som skal ha det endelige ordet på spillere er jo den som har jobben med å godkjenne den økonomiske satsingen.
Sett med gammel filosofi øyne, så bør Bottom ha det fulle ansvaret med hvem han skal ha inn til laget, eller bør han det. For det blir jo påpekt hvert bidig år at det ikke er laget til manageren/coachen, og han da må drasse på et lag som ikke er hans. Og på den bakgrunnen må da en ny Coach/manager få tid på å bygge sitt eget lag.
Men dritten med det er at vi da hele tiden gjemmer oss bak det med at det ikke er manageren/coachen som da ikke har sitt lag.
Hvis man ser på lag som lykkes rundt om med en coach rolle. Og her er det faktisk mange lag som har suksess med nettopp dette. Ja da er det oftest en sportslig leder som håndplukker spillere til stallen. Klubben kan da ha en fotballfilosofi som gjennomsyres av en spillestil. Den sportslige ansvarlige for innkjøp instruerer da sine speidere om hva slags spillere klubben bør jakte på. Og spillere blir da også mere trygge på sine egne posisjoner innad i laget, og vil da kunne utvikle seg videre på den måten.
Satt på spissen. Hvis Leeds er på jakt etter en høyreback, ja da ser man ikke på Messi, men man ser etter en høyreback som da har de egenskaper klubben er ute etter.
Og til slutt så vil en klubb kunne bli bedre år etter år, når da klubben ikke hele tiden skifter formasjoner, men manageren/coachen må ha flere formasjoner som passer mot enkelte motstandere, men grunnprinsippet bør ligge i en formasjon.
Og hvor er jeg da, jo jeg er der at funker ikke manageren/coachen i rollen, så bør man se seg om etter en annen manager/coach, og klubben kan da vokse videre, uavhengig om det er Bottom eller Guardiola som leder laget. Og dermed er jeg der at jeg mener at prinsippet med sportslig leder som ansvarlig for spillerkjøp, er rett for klubben på sikt. Men eieren bør her se på Orta og speiderne og se hva han kan gjøre for å få bedre personer til de viktige stillingene som avgjør klubbens fremtid.
Rette personer der, og klubben kan være på rett vei sportslig. Men en manager/coach bør kunne jobbe med mål av å få det beste utav det han har tilgjengelig, og ikke gjemme seg bak at det ikke er hans lag
