Jeg tror det var fra Square Ball, enten i hovedshowet eller i Phil Hay Show, at de tok opp tidligere i våres hvor risikabelt strategien med å hente så mange unggutter inn på tidspunktet de ble hentet.
Brendon Aaronson og Georginio Rutter har en viss erfaring, men de er fortsatt svært unge fotballspillere. Uprøvd på nivået, selv om Champions League- og Bundesliga-spill selvsagt ikke undervurderes. Men å hentes for rekordsummer som knapt ferdige juniorspillere i alder, for å være en del av et lag i en evigvarende nedrykkskamp er fryktelig risikabelt og kanskje litt urettferdig mot disse.
Uavhengig av spillerne isolert sett, ville det vært langt mer fornuftig å hente unge prospekter i en klubb som var etablert trygt midt på tabellen. Det blir ikke noe enklere for en spillergruppe som mangler ledertyper (på banen), når man i tillegg får økt press av nedrykksspøkelse og en fanbase som har gått lei etter lang tid med forsømmelse fra styre og stell. De fleste av oss som har spilt fotball selv - og som var unge i seniorlaget - vet hvor stort hullet blir etter "de voksne" i en garderobe og man skal nok ikke undervurdere signaleffekten av at Cooper, Ayling, Dallas, Wober og Adams er ute/veid for lett.
Hvorfor spiller forresten ikke Liam Cooper, etter sist helgs kamp? Han er kapteinen i klubben, men har varmet benken under hele Wobers skadeopphold. Er han pill råtten og sitter der for syns skyld? Og når du tar valget om å sette ut Ayling, som for så vidt er fullt fortjent, så er det utrolig trist at Rasmus Kristensen er minst like dårlig. Hadde det vært en enkeltkamp så hadde det vært noe, men dette er Kristensens nivå. Hva gjør man mot Fulham? Ayling inn igjen?
Husker en kar på Waccoe skrev et innlegg i februar hvor det stod noe lignende som:
Det åpenbare valget - Ortas/(Radrizzanis) valg
Matt Targett - Jr Firpo
Danny Ings - Gergionio Rutter
En midtbanespiller - Adam Forshaw
osv
Det er ikke nødvendigvis slik at jeg får vann i munnen av verken Targett eller Ings, men det føles ganske åpenbart at strategien på overgangsmarkedet i høyeste grad har slått feil siden vi rykket opp til Premier League. Så tok de feil når de ikke ønsket å bygge oppunder 9.plassen. Feil gjøres og det må vi kunne godta. Det som derimot blir uforståelig og kanskje etter hvert utilgivelig, er at de ikke virker interessert/i stand til å ta innover seg feilene. De korrigeres i alle fall ikke ved gjentatte muligheter. Man går i de samme fellene igjen og igjen, samtidig som skjøre egoer ender opp i Twitter-kampanjer og fråding på VIP-tribunen.
Det var mange som stod igjen og sang, men sjelden går så mange fra Elland Road så tidlig. Skrifta har vært på veggen i lang tid. Jeg trodde det åpenbart ville bli fikset når vi overlevde med et mini-mirakel i fjor. Det er helt vanvittig at vi er her igjen, men jeg må innrømme at det føles mye verre nå enn fjoråret.
Fortsatt i egne hender, men du verden for en forbedring som må til.
Dan Ashwort gjorde en formidabel jobb med å legge blueprintet til det engelske landslaget for endel år tilbake. Det bærer de frukter av den dag idag.
Han la fundamentet for der Brighton er i dag. Og vil mest sannsynlig innen kort tid være svært delaktig i at Newcastle kanskje allerede neste sesong spiller CL.
Alltid en grunnstamme med spillere som har god erfaring fra nivået. Rollespillere som er britiske, Targett som du er inne på, som Ashwort hentet til Newcastle.
Selv om han har vært på kontinentet å hentet flair og finesse så har alltid klubbene hatt en sterk kjerne hva gjelder identitet, erfaring og kultur.
Vi har jo veldig veldig mye flair og finesse. Er jo ofte individuelle prestasjoner på høyt nivå som har gitt oss resultater. Hva gjelder fundament, trygghet og en sterk kjerne er vi jo totalt blottet for.
Dette er jo egentlig en diskusjon som har vært oppe flere ganger siden sommeren vi rykket opp, men ofte blitt kvelt her inne. På den andre siden
så er det ikke bare spillerlogistikk som gjør at vi er der vi er, men jeg synes fortsatt det er litt spesielt at klubben gjorde en slik vending den sommeren.
Vi kom fra en sesong der Ayling, Cooper, White, Phillips, Dallas/Forshaw, Bamford var essensielle og skapte en veldig sterk grunnstamme i laget.
Må heller ikke glemme Pablo med erfaring fra toppnivå. Av de så spilte vi faktisk inn 3 stk i den engelske landslagstroppen. Nesten 4 skal vi legge godsiden til for Harrisons del.
I tillegg solide rollespillere på det nivået i Klich, Alioski og Berardi som hadde karakter og personlighet ikke minst.
Idag føler jeg majoriteten av spillerne våre kommer fra nivåer under det vi konkurrerer på og kulturer som ikke er i nærheten hva gjelder press og forventninger.
Tar du Meslier - Rasmus - Koch - Strujik - Firpo - Roca - McKennie - Aaronson - Harrison - Sinisterra - Rodrigo så skiller Meslier og Harrison seg ut da.
McKennie og Rodrigo i andre rekke, ellers er det vel ganske lite kamper mellom resten på et så høyt nivå PL er uke inn, uke ut.
Om man skal kalle Fjørtoft en die hard Leeds fan skal ikke jeg uttale meg om, men det han sa i går bør jo treffe den siste optimist som har Leeds i hjertet.
Det er trist når det du identifiserer deg med og historien du forvalter rett og slett bare fordufter. Det er null fight, det er ikke en takling. Det er ikke frustrasjon eller sinne en gang. Glem å ha håp om at de mobiliserer, det er nada. Det er likegyldighet. Det samme vi ser på tribunen og har sett av klimaet og meningsbærere rundt Leeds i lengre tid nå på grunn av et styrerom som rett og slett har gjort en slett jobb på sport etter opprykket.
Igjen er det den gode gamle griseflaksen som evt redder oss. Står vi her i Mai og sesong to er reddet av griseflaks så kan vi ihvertfall gravlegge den greia mot at alt går i mot Leeds en gang for alle.
Står du for andre året på rad med 139 innslupne på 69 kamper over to sesonger så langt så er det et mirakel.
