9 spillere altså inn, og 15 ut.
all in all mener jeg at vi har gjort ett godt vindu- og blitt kvitt kakkerlakker og oppviglere - styrt av sine agenter.
Så får man se hva Gnonto finner på, han er vel den ene "løse kanonen" som jeg nå håper har blitt "rettledet" av Farke....virker som om han spilte bra på lørdag da!
Troppen ser bra ut, international break kommer nå perfekt for Farke til å få forklart sin spillestil og få samhandlingen inn i sine gameplan med nye spillere.
Har stor tro på den troppen vi har nå, samt at vi antagelig har divisjonenes beste manager- i mitt hode. Han KAN Championship.
Spennende at vi har Cooper, Dallas , Firpo og Bamford i bakhånd også....de er jo nå nesten glemt ift fokus på alle spillere som har ankommet.
Et par veldig viktige elementer her når man skal gjøre opp en vurdering om de første fem kampene.
Det har vært ganske så enorme omveltninger i klubben. Antall spillere inn og ut, hvor de sistnevnte stakk grunnet denne rare muligheten de ble tilbudt. To av spillerne stakk etter å ha raslet med advokat-sablene og jeg er ikke i tvil om at de klausulene også hadde en effekt på innspurten i fjorsesongen og derfor har ligget som en usikkerhet over spillerstallen. At logistikken i sommer har vært et stort puslespill med små biter er det liten tvil om.
Dette kommer på toppen av nedrykk, langvarig take over og ny trener som er mer enn nok for de fleste klubber å omstille seg fra.
Tar man en kikk på det som etter hvert ser ut som startelleveren til klubben er det også verdt å merke seg at ut av de mulige 3 420 ligaminuttene fra i fjor har:
Illan Meslier - 3 060 (89%)
Pascal Struijk - 2 202 (64%)
Luke Ayling - 2 054 (60%)
Cry Summerville - 1 426 (42%)
Willy Gnonto - 1 350 (39%)
Gini Rutter - 273 (8%)
Det er også en stor sjanse for at Luke Ayling mister sin plass til Djed Spence. Poenget er uansett at det er tilnærmet nytt sammensatt lag for Daniel Farke. De som spilte mye - som ikke er mange - har også i høy grad nye medspillere å forholde seg til, for ikke å snakke om at vi har lagt om til en ballbesittende, bred stil fra Red Bulls paniske og hypersmale gi-bort-ballen-fotball.
Fotball er relasjoner og samspill og derfor er i alle fall ikke jeg det minste bekymret av en 15.plass og kun en seier så langt. Tvert imot er jeg faktisk litt positiv overrasket over at laget har dominert hele kampen (eller minst en omgang) mot Cardiff, WBA og Sheff Wed (samt cupkampene) og kommet tilbake fra å ligge under i seks av sju kamper totalt sett. Faktisk kommer Leeds' styrke bedre til syne mot lag som spiller fotball selv og vi putta hele fire mål bak Ipswich, et lag som ikke hadde tapt hjemme på nesten ett år og ikke gitt fra seg poeng der siden i vinter. Spiller man tilsvarende kamper som WBA, Sheff Wed og Salford vinner Leeds de 18/20 ganger.
Fokus må være å samkjøre spillerne ytterligere og finne nøkkelen til å åpne de svært dyptliggende lagene. Jeg håper landslagspausen har vært fruktbar i så måte og Leeds har ikke hatt for mange landslagsspillere bortreist.
Spent på hvordan det ser ut mot Millwall, en historisk sett trøblete motstander, men dette vil nok ta litt tid. Slik vi spiller og med en dyktig trener som gjør spillerne bedre (Shackleton) er det fullt mulig at dette laget etter vært kan vinne en rekke kamper på rad. Da er det ikke noe problem med en litt slow start. Som nevnt har vi havnet under i de seks første kampene inkludert cuper. Dette er noe man må luke bort og i forrige uke kom en podcast fra TSB med han Leeds-karen som jobber fra Opta. Han påpekte at under Bielsa scoret Leeds først og holdt nullen 50 ganger (de fleste i Ch selvsagt) og at dette har skjedd kun TRE(!) ganger siden han fikk sparken. Det er likevel en styrke at laget har slått tilbake gang på gang. Klarer man å ta ledelsen i stedet vil motstanderen åpne seg i større grad og det er fordel for Leeds.
Har trua på dette jeg.
