Liker også godt 4-3-3-spillestilen og etterlyste den under den elendige perioden etter at Poyet forlot skuta til det han da trodde var grønnere grass.
Liten tvil om at formasjonen (og det som hører med den) er mer moderne og tilpasset dagens fotball - på toppnivå. Chelsea, Inter, Barcelona, Nederland, Spania og Tyskland spiller alle versjoner av taktikker med en enkelt spiss.
Det er derimot litt for enkelt kun 'å bestille' 4-3-3 og forvente gull og pokaler umiddelbart. Det er en grunn til at det er de beste lagene i verden som har størst suksess med formasjonen; de har spillermateriellet til det. Det krever enorm løpsstyrke i vinger og indreløpere, samt en tilnærmet komplett spisstype. Har vi det (sett i lys av nivået)? Luciano Becchio har gjort sine saker meget godt i pre season, men det er treningskamper og nivået blir noe annet når Derby, Nottingham og de andre skal nedsables.
Vil formasjonen lykkes eller blir vi taktisk rundspilt? Så vidt jeg vet (arrester meg gjerne) er engelskmenn født og foret med trygge 4-4-2 fra barnsben av og de fleste lagene i ligaen stiller vel fortsatt i en slik form? (Husker med gru da Leeds skulle teste 5-3-2 etter å ha hentet Rio Ferdinand!)
Som sagt har jeg sansen for formasjonen og synes den 'har lettere' for å bli en dynamisk spillestil, kontra 4-4-2 hvor det ofte blir satte roller. Liker den spesielt fordi den legger opp til (kontra tradisjonelle 4-4-2) at man har en mann ekstra i midtbaneleddet defensivt og en mann ekstra i angrepet offensivt. Utover dette fem på midten defensivt og tre i anpgrep offensivt, er det 'enklere' for en av de tre på midten, f.eks. en utpreget box-spiller eller indreløper, å komme inn i motstanders felt, uten å skape ubalanse og fare for kontring i mot. Får man med seg backene fremover kan det fremstå riktig så angrepssvillig, selv om det prinsipielt er 4-5-1.
Ser også for meg at Bradley Johnson vil komme langt mer til sin rett i denne formasjonen og ikke minst sentralt i banen hvor det ser ut til at han dyrkes nå. Han har et tungt skudd og en enorm hodestyrke som Leeds bør kunne dra nytte av på innlegg fra kant. Det samme gjelder Kilkenney som liker å møte ballen dypt; vi vil fortsatt ha to sentrale spillere foran han. Husker også med spesielt David Healy, at det er viktig å ha spillere i en naturlig posisjon.
Det gjenstår selvsagt å se hvordan Leeds stiller når sesongen sparkes i gang, men jeg meget positiv til tendensene fra Simon Grayson. Ikke nettopp fordi 4-5-1/4-3-3 prøves ut, men fordi Grayson går tilbake til det jeg har etterlyst flere ganger; variasjon i spill og strategi i forhold til motstander. Dette fungerte ypperlig våren 2009, men var fraværende i fjor.
Det ideelle ville være om Leeds kan mønstre et lag som kan spille på flere strenger.
