Ser på pressekonferansen, vet ikke om jeg skal le eller grine.
Hvis vi deler det hele fire deler for å rydde litt, så skjedde dette:
0-40 min: Cellino forsvarer seg i forhold til angrep fra journalister, pressen generelt, Football League og potensielle oppkjøpere.
41-48 min: Cellino tar seg en røyk, mens Pearson besvarer betimelige spørsmål med; Det vet jeg ikke og ingen kommentar.
48-60 min: Den beste perioden med kortere svar og mer konsist rundt eierskap og fremtidsplaner.
61-67 min: Cellino tar helt av og vrøvler om sine følelser om eierskap med Leeds-salute og hevet stemme.
Intensjonen til Cellino var nok å vise omverdenen at han bryr seg og at han lever med klubben som en supporter og en som elsker Leeds United.
Det han utrolig nok ikke skjønner er at å eie en fotballklubb på Leeds United's størrelse så må det mye mer enn følelser til: Profesjonalitet, kvalitet, struktur og gjennomførbare planer. Akkurat det mangler Cellino.
Adam Pearson var som "tause Birgitte" gjennom det hele. Han ble knapt introdusert av Cellino. Adam P er nok en svært strukturert mann som klokelig og respektfullt lot Cellino holde på. I tidligere intervjuer har han fortalt om sitt store nettverk av kontakter, agenter og spillere i England. Akkurat dette kommer til å være nyttig for klubben. Han var tydelig på at han skulle jobbe i bakgrunnen med forretningssiden av businessen. Han kan være gull verd!
Cellino var også tydelig på at grunnen til at de ikke hadde kontakt med Redfearn var at han nå vurderte sine muligheter ifht Head-Coach for opprykksambisjonene. Vi vet at han har følere ute etter andre navn, bl.a. Nigel Atkins og sikkert mange andre. I tillegg ble det sagt at de var i dialog med flere (antakelig spillere og staff) om kontrakter.
Alt i alt: TOTALT KAOS fra Cellino, men noe av budskapet kom jo ut.
Jeg ønsker flere solide kort inn i styret og stell og på spillersiden, men det spørs om Cellino får dette til!
