Emne: Kamp: vs Middlesbrough @ Riverside Stadium 09.02 2019, kl. 14:00 på LUTV

[Cherry]

Januarvinduet 1990: Lee Chapman inn. Uten han hadde vi ALDRI rykka opp det året. Rart hvor fort folk glemmer. For ikke å snakke om en utrolig klokketro på Bielsa.

Handler ikke om det..

Handler vel mest om at vi kjøpte en "kvalitetsspiss" i sommer, men han ble skadet og er derfor ikke tilbake før i januar... Patrik Bamford - Hadde vi handlet han i januar nå, så hadde ingen snakket om at må måtte kjøpe en spiss...

Hadde vi ikke rykket opp i 1990 om vi hadde kjøpt Chapman allerede sommeren 1989?

Nå er ikke det sikkert at Bamford kommer til å levere, men han er akkurat den type profil som det skrikes etter -

Bamford vil levere, vent å se!

[Jon R]

Fantastisk at folk på forumet her klarer å si i mot Allan Clarke og Mick Jones ang. kjøp av "quality striker" i januar-vinduet. Skulle tro at de gutta der med rundt 190 mål tilsammen for Leeds visste hva de pratet om.

Ja disse gamlekara har selvsagt mer greie på dette enn Bielsa, som er novise i dette gamet. Allan Clarke var jo kjent som en fantastisk Leedsmanager i sin tid, mange klasser over Bielsa.

Hehe, jah.
"Peter  Barnes du tenker på?", skulle du svart/spurt ham, Reaney

Snakk om å svi av en kjempesum på en spiller som slett ikke leverte/fungerte i laget han spilte på.
Den summen alene var kanskje grunnen til nedrykket i '82. (hadde pengene blitt brukt annerledes hadde vi vel neppe rykket ned - det hadde vi heller ikke om 2-poeng-for-seier hadde opphørt. De mange uavgjorte ble vår bane den gang...)

Vi scorte jo omtrent ikke mål med Clarke ved roret!  Vi satt vel negativ klubbrekord i antall kamper på rad uten mål også, om jeg ikke husker helt feil. Allan Clarke var en fantastisk spiss og en av klubbens største legender gjennom tidene, men å komponere en angrepsrekke som fungerte, med angripere som fungerte, det hadde han ikke videre peil på. (Ok, panikkkjøpet Good ole’ Frankie Worthington hadde en viss suksess men det hjalp jo fint lite, så lenge laget nærmest var vaksinert mot mål)

[Asbjørn]

Vi scorte jo omtrent ikke mål med Clarke ved roret!  Vi satt vel negativ klubbrekord i antall kamper på rad uten mål også, om jeg ikke husker helt feil. Allan Clarke var en fantastisk spiss og en av klubbens største legender gjennom tidene, men å komponere en angrepsrekke som fungerte, med angripere som fungerte, det hadde han ikke videre peil på. (Ok, panikkkjøpet Good ole’ Frankie Worthington hadde en viss suksess men det hjalp jo fint lite, så lenge laget nærmest var vaksinert mot mål)

Den sesongen, uffuffuff.

Ja, jeg ser i registeret at vi hadde sju kamper på rad uten scoring fra vi scoret mot Swansea 16.januar til vi scoret mot Sunderland 13.mars (Worthington, ja) - over to måneder uten mål det

Vi hadde også 8 bortetap på rad frem til 5.desember 1981 - da hadde Clarke i beste Don Revie-ånd kallet inn en hypnotisør - "but the effect soon wore off" som det står.

I siste serierunde slo vi Brighton, too little too late. Da endte vi en tikampersrekke uten seier på Elland Road

What. A. Season.

[Jon R]

Vi scorte jo omtrent ikke mål med Clarke ved roret!  Vi satt vel negativ klubbrekord i antall kamper på rad uten mål også, om jeg ikke husker helt feil. Allan Clarke var en fantastisk spiss og en av klubbens største legender gjennom tidene, men å komponere en angrepsrekke som fungerte, med angripere som fungerte, det hadde han ikke videre peil på. (Ok, panikkkjøpet Good ole’ Frankie Worthington hadde en viss suksess men det hjalp jo fint lite, så lenge laget nærmest var vaksinert mot mål)

Den sesongen, uffuffuff.

Ja, jeg ser i registeret at vi hadde sju kamper på rad uten scoring fra vi scoret mot Swansea 16.januar til vi scoret mot Sunderland 13.mars (Worthington, ja) - over to måneder uten mål det

Vi hadde også 8 bortetap på rad frem til 5.desember 1981 - da hadde Clarke i beste Don Revie-ånd kallet inn en hypnotisør - "but the effect soon wore off" som det står.

I siste serierunde slo vi Brighton, too little too late. Da endte vi en tikampersrekke uten seier på Elland Road

What. A. Season.

Bra research Asbjørn. Skrekkelig sesong ja, fra a til å, med Clarke som selve arkitekten for misæren. 

[veteranen]

Vi scorte jo omtrent ikke mål med Clarke ved roret!  Vi satt vel negativ klubbrekord i antall kamper på rad uten mål også, om jeg ikke husker helt feil. Allan Clarke var en fantastisk spiss og en av klubbens største legender gjennom tidene, men å komponere en angrepsrekke som fungerte, med angripere som fungerte, det hadde han ikke videre peil på. (Ok, panikkkjøpet Good ole’ Frankie Worthington hadde en viss suksess men det hjalp jo fint lite, så lenge laget nærmest var vaksinert mot mål)

Den sesongen, uffuffuff.

Ja, jeg ser i registeret at vi hadde sju kamper på rad uten scoring fra vi scoret mot Swansea 16.januar til vi scoret mot Sunderland 13.mars (Worthington, ja) - over to måneder uten mål det

Vi hadde også 8 bortetap på rad frem til 5.desember 1981 - da hadde Clarke i beste Don Revie-ånd kallet inn en hypnotisør - "but the effect soon wore off" som det står.

I siste serierunde slo vi Brighton, too little too late. Da endte vi en tikampersrekke uten seier på Elland Road

What. A. Season.

Bra research Asbjørn. Skrekkelig sesong ja, fra a til å, med Clarke som selve arkitekten for misæren. 

Nåja, bra og bra, fru Blom!
Den dramatiske hjemmekampen mot Brighton (snudde o-1 til 2-1 med to kjappe mål mot slutten) var ikke den siste kampen den sesongen. Det gjensto nemlig noen helt avgjørende hengekamper.

Den siste for kampen for vår del den sesongen ble spilt tre dager seinere borte WBA. Vi tapte 0-2. Men mest av alt blir den kampen husket fordi Leeds-fansen gikk amok da de forsto hvor dette bar hen. Banen ble forsøkt stormet, ramponering av tribuneseksjon og slosskamper med politiet. En på alle måter svart og skamfull kveld for Leeds United.

Men nedrykket ble ikke definitivt klart før to dager seinere. Da møttes Stoke og WBA på Victoria Ground.
Hadde WBA vunnet den kampen ville Stoke ha rykket ned, mens vi ville ha berget plassen.
Men Stoke vant 3-0 – and down we went.

Ikke så rart at WBA tapte med tanke på at de hadde kampen mot oss i beina, samt at Leeds-fansen hadde sørget for å fjerne det som opprinnelig måtte ha funnets av goodwill fra WBA overfor oss.

[Kickthemdown]

Vi scorte jo omtrent ikke mål med Clarke ved roret!  Vi satt vel negativ klubbrekord i antall kamper på rad uten mål også, om jeg ikke husker helt feil. Allan Clarke var en fantastisk spiss og en av klubbens største legender gjennom tidene, men å komponere en angrepsrekke som fungerte, med angripere som fungerte, det hadde han ikke videre peil på. (Ok, panikkkjøpet Good ole’ Frankie Worthington hadde en viss suksess men det hjalp jo fint lite, så lenge laget nærmest var vaksinert mot mål)

Den sesongen, uffuffuff.

Ja, jeg ser i registeret at vi hadde sju kamper på rad uten scoring fra vi scoret mot Swansea 16.januar til vi scoret mot Sunderland 13.mars (Worthington, ja) - over to måneder uten mål det

Vi hadde også 8 bortetap på rad frem til 5.desember 1981 - da hadde Clarke i beste Don Revie-ånd kallet inn en hypnotisør - "but the effect soon wore off" som det står.

I siste serierunde slo vi Brighton, too little too late. Da endte vi en tikampersrekke uten seier på Elland Road

What. A. Season.

Bra research Asbjørn. Skrekkelig sesong ja, fra a til å, med Clarke som selve arkitekten for misæren. 

Nåja, bra og bra, fru Blom!
Den dramatiske hjemmekampen mot Brighton (snudde o-1 til 2-1 med to kjappe mål mot slutten) var ikke den siste kampen den sesongen. Det gjensto nemlig noen helt avgjørende hengekamper.

Den siste for kampen for vår del den sesongen ble spilt tre dager seinere borte WBA. Vi tapte 0-2. Men mest av alt blir den kampen husket fordi Leeds-fansen gikk amok da de forsto hvor dette bar hen. Banen ble forsøkt stormet, ramponering av tribuneseksjon og slosskamper med politiet. En på alle måter svart og skamfull kveld for Leeds United.

Men nedrykket ble ikke definitivt klart før to dager seinere. Da møttes Stoke og WBA på Victoria Ground.
Hadde WBA vunnet den kampen ville Stoke ha rykket ned, mens vi ville ha berget plassen.
Men Stoke vant 3-0 – and down we went.

Ikke så rart at WBA tapte med tanke på at de hadde kampen mot oss i beina, samt at Leeds-fansen hadde sørget for å fjerne det som opprinnelig måtte ha funnets av goodwill fra WBA overfor oss.

Det kan fort bli en reprise på Portman Road av de scenene om det ryker i siste kamp...

[Asbjørn]

Den dramatiske hjemmekampen mot Brighton (snudde o-1 til 2-1 med to kjappe mål mot slutten) var ikke den siste kampen den sesongen. Det gjensto nemlig noen helt avgjørende hengekamper.

Den siste for kampen for vår del den sesongen ble spilt tre dager seinere borte WBA. Vi tapte 0-2. Men mest av alt blir den kampen husket fordi Leeds-fansen gikk amok da de forsto hvor dette bar hen. Banen ble forsøkt stormet, ramponering av tribuneseksjon og slosskamper med politiet. En på alle måter svart og skamfull kveld for Leeds United.

Men nedrykket ble ikke definitivt klart før to dager seinere. Da møttes Stoke og WBA på Victoria Ground.
Hadde WBA vunnet den kampen ville Stoke ha rykket ned, mens vi ville ha berget plassen.
Men Stoke vant 3-0 – and down we went.

Ikke så rart at WBA tapte med tanke på at de hadde kampen mot oss i beina, samt at Leeds-fansen hadde sørget for å fjerne det som opprinnelig måtte ha funnets av goodwill fra WBA overfor oss.

Dette var strengt tatt borte fra hukommelsen.

Men husker det jo nå, jeg fornektet at vi ville rykke ned. Det ville jo ordne seg til slutt osv...


Men neiiida. Leeds, dette storlaget mitt. De rykket ned de gett.

Det hadde jeg aldri opplevd før.  

[Jon R]

Vi scorte jo omtrent ikke mål med Clarke ved roret!  Vi satt vel negativ klubbrekord i antall kamper på rad uten mål også, om jeg ikke husker helt feil. Allan Clarke var en fantastisk spiss og en av klubbens største legender gjennom tidene, men å komponere en angrepsrekke som fungerte, med angripere som fungerte, det hadde han ikke videre peil på. (Ok, panikkkjøpet Good ole’ Frankie Worthington hadde en viss suksess men det hjalp jo fint lite, så lenge laget nærmest var vaksinert mot mål)

Den sesongen, uffuffuff.

Ja, jeg ser i registeret at vi hadde sju kamper på rad uten scoring fra vi scoret mot Swansea 16.januar til vi scoret mot Sunderland 13.mars (Worthington, ja) - over to måneder uten mål det

Vi hadde også 8 bortetap på rad frem til 5.desember 1981 - da hadde Clarke i beste Don Revie-ånd kallet inn en hypnotisør - "but the effect soon wore off" som det står.

I siste serierunde slo vi Brighton, too little too late. Da endte vi en tikampersrekke uten seier på Elland Road

What. A. Season.

Bra research Asbjørn. Skrekkelig sesong ja, fra a til å, med Clarke som selve arkitekten for misæren. 

Nåja, bra og bra, fru Blom!
Den dramatiske hjemmekampen mot Brighton (snudde o-1 til 2-1 med to kjappe mål mot slutten) var ikke den siste kampen den sesongen. Det gjensto nemlig noen helt avgjørende hengekamper.

Den siste for kampen for vår del den sesongen ble spilt tre dager seinere borte WBA. Vi tapte 0-2. Men mest av alt blir den kampen husket fordi Leeds-fansen gikk amok da de forsto hvor dette bar hen. Banen ble forsøkt stormet, ramponering av tribuneseksjon og slosskamper med politiet. En på alle måter svart og skamfull kveld for Leeds United.

Men nedrykket ble ikke definitivt klart før to dager seinere. Da møttes Stoke og WBA på Victoria Ground.
Hadde WBA vunnet den kampen ville Stoke ha rykket ned, mens vi ville ha berget plassen.
Men Stoke vant 3-0 – and down we went.

Ikke så rart at WBA tapte med tanke på at de hadde kampen mot oss i beina, samt at Leeds-fansen hadde sørget for å fjerne det som opprinnelig måtte ha funnets av goodwill fra WBA overfor oss.

Ja du har så evig rett Vettisen. Brighton var rett nok siste hjemmekampen men det var ikke der det ble avgjort. Jeg husker jo de kampene så godt, til og med hvor jeg var da jeg fikk vite at Stoke banket WBA, og nedrykket var et faktum. Det gjorde et voldsomt inntrykk på meg husker jeg. Det «umulige» hadde skjedd, super Leeds var definitivt døde og begravet, bare noen år tidligere kunne jeg veddet den høyre hånden min på at det aldri kunne skje. 

[Reaney]

Utrolig å lese at Allan Clarke ikke har skjønt seg på noe siden 1981/82 og at han må leve med det. For å si det som en kjent visesanger fra min del av landet: "Evig eies kun et dårlig rykte."

[Cherry]

Utrolig å lese at Allan Clarke ikke har skjønt seg på noe siden 1981/82 og at han må leve med det. For å si det som en kjent visesanger fra min del av landet: "Evig eies kun et dårlig rykte."

Clarke (og Mick Jones) var glimrende spillere for Leeds i perioden de spilte, men noe Manager var Allan ikke.
Mange gamle helter i forskjellige klubber som er forsøkt som managere, men som ikke hadde evnen til å formidle sine kunnskaper
på en god nok måte videre...
Kan jo ha hatt noe med spillerstall å gjøre også da.

[Jon R]

Utrolig å lese at Allan Clarke ikke har skjønt seg på noe siden 1981/82 og at han må leve med det. For å si det som en kjent visesanger fra min del av landet: "Evig eies kun et dårlig rykte."

Drit i det. Det er mye verre hvis nåværende head coach/manager ikke har peiling på hva han holder på med.