Fikk ikke sett kampen i dag på grunn av spilleoppdrag, men har skjønt at det var en elendig kamp av oss. Selv ikke mot 10 menn en hel omgang klarte vi å vinne kampen. Som alle andre var jeg i furore etter Leicester kampen. Samtidig er det verdt å merke seg at i de tre siste seriekampene har vi hatt perioder i kampene hvor vi har underprestert. Hvis vi begynner med Plymouth borte har hjemmelaget en periode på 0-1 hvor de overtar mye av banespillet og presset. Lettelsen er derfor massiv når Rutter avgjør og scorer 0-2. Mot Leicester er vi fullstendig avkledd i de første 75 min av andre omgang, og spør ikke meg hvordan bortelaget ikke makter å avgjøre kampen. Men heldigvis fester vi grepet i sluttfasen og med hell og dyktighet snur vi kampen og vinner. I dag makter vi ikke det, men godt er det at vi unngår tap. Vi har med andre ord kapret 7 av 9 poeng i kamper hvor poengfangsten kunne sett mye verre ut, på det verste 1 poeng. Så samlet poengmessig er det absolutt godkjent. Men hva med fortsettelsen? Begynner en del av spillerne å kjenne på belastningen det er med så tett kampprogram? Og hva må til for at vi skal klare å stå i krigen framover? Klarer vi å finne tilbake til kvalitetene som viser at vi er til de grader bedre enn våre motstandere? Det er lite tid å gjøre det på, og spørsmålet er om de to neste kampene kommer for tett. Det er mye som står på spill akkurat nå.
