Har etter hvert lest en del SciFi. Kjøpte en periode inn bøker ut fra listene over vinnere av Nebula og Hugo Awards, men har ikke lest på langt nær alle.
Dune-serien (Frank Herbert) er etter min mening en glimrende introduksjon til SciFi for en Fantasyentusiast, siden den er satt VELDIG langt fram i tid og har en god del elementer fra Fantasysjangeren. I tillegg er de velskrevet, og for de som har sett filmen til David Lynch forstår man plutselig litt mer av hva som foregår der.
For de som likte Babylon 5 anbefaler jeg noe av Alfred Bester. The Demolished Man og The Stars My Destination falt jeg begge for. Den førstnevnte da med Babylon 5 referanser. Telepati er vanlig, og det finnes noe som ligner PsiCorps.
The Moon is a Harsh Mistress av Robert A. Heinlein sysn jeg også var god lesning. Handler om frihetskampen til koloniene på månen.
Red Dwarf. Samme humor som i TV-serien.
Men favoritten i SciFi er jo Hitchhiker's Guide to the Galaxy, verden lengste trilogi (på fem bøker, nemlig) Det eneste jeg har lest som er i nærheten av å være like underholdende er noe av det beste fra Pratchett. Og så Kongen av Komsik Skriving, PG Wodehouse, men det blir åff tåppikk.
Oh, så kom jeg på Jack Vance.
The Demon Prince Series
The Star King (1964), The Killing Machine (1964), The Palace of Love (1967), The Face (1979), The Book of Dreams (1981). Husker jeg ble sterkt fascinert av denne serien, men ikke så mye annet. Hoverdpersonen er ute etter hevn på fem "superskurker", en showdown per bok.
Amber-serien av Roger Zelazny skal også være god, men jeg har ikke lest den ennå.
Av Star Warsbøker har jeg en på samvittigheten. Dusinvare som jeg ikke ble videre imponert over, men jeg er blitt fortalt det finnes bøker der det er verdt å lese.
Neuromancer av William GIbson er derimot noe av det mest pretensiøse, tungtleste, oppskytte makkverk jeg noensinne har strevet meg gjennom. "Se så edgy og kunstnerisk jeg er" oser fra hver eneste setning. Tortur!
Brave New World av Aldous Huxley er en glimrende bok. Anbefales til alle som ikke har lest den, uansett om de liker Fantasy, SciFi, Margit Sandemo eller moderne dikt.
Do Androids Dream of Electric Sheep (Eller Blade Runner) av Philip K. Dick er også glimrende.
Ja, nå skyter jeg fra hofta med avsagd hagle igjen her. Kan prøve meg med enpolariserende oppsummering:
Isaac Asimov og Arthur C Clarke er veldig opptatt av troverdig Science. Asimov er noe mer interessant i mine øyne.
Frank Herbert er i motsatt ende av skalaen. Messiaser dyrket fram av "nonner" ved genetisk manipulasjon, interstellar transport ved å "brette" rommet i stedet for å flytte romskipene. Hundre meter lange sandormer som produserer Melange, som ikke er en margarin til steiking, men som brukes for å nettopp brette rommet. Fantastiske saker.
Utenfor skalaen finner du George Lucas og StarWars, som er glimrende underholding så lenge man klarer å svelge sjangeren og det fullstendige mangelen på logikk.