Mulligens ikke så uhyre interessant - men likevel en liten kuriositet:
Navnet Lonergan har en litt artig forhistorie. Den går helt tilbake til rundt det Herrens år 1730. Det var på den tiden Dick Turpin herjet som verst med landeveisrøverier og annet småsnacks i skogene east of London. The Essex gang var fryktet og beryktet. I denne samlingen av hardbarkede kriminelle, som mang en greve og annen adel tapte både sitt gull og sine jomfruer til, fantes et par spesielle karer. One-leg Tom og Smell-finger Jack. Tom fikk sitt navn fordi han var klumpfot, og haltet veldig. Han var ganske ubrukelig til annet enn å passe hestene når gjengen var i aksjon. Jack hadde fått langfingeren kuttet av i et pubslagsmål. Den stumpen som sto igjen ble aldri skikkelig leget, og ut av den rant alltid illeluktende verk. Lukten ble etterhvert ganske uutholdelig for resten av gutta, så Jack ble stort sett bedt om å holde seg på avstand, og holdt seg mest for seg selv. Hans eneste gode venn var One-leg Tom, og selv han sto helst på et pår meters hold fra Jack. Lukten ble mer og mer forferdelig. Til slutt orket ikke resten av gutta å ha noe med Jack å gjøre. Han ble utstøtt av gjengen. Dette gjorde Jack umåtelig forbannet, og han bestemte seg for å danne en egen gjeng. Den eneste han fikk med seg var Tom, han med klumpfoten som også følte seg ganske så utstøtt. Denne lille gjengen, bestående av disse to skavankpregede gutta, ble på folkemunne omtalt som The Loner gang. På grunn av de spesielle omstendighetene, ble disse to gutta alltid innhentet av lovens lange arm. Tom kunne jo knapt gå, og Jacks finger kunne luktes på kilometers avstand, så sheriffens men hadde en enkel jobb med å hanke dem inn. Etternavnet sitt kunne de ikke huske, så i rettsprotokollen ble de ført inn, rent praktisk, som Tom Lonergan og Jack Lonergan. Og deres etterkommere ble selvsagt ved samme etternavn.
Nå aner ikke jeg hvem av dem Andy nedstammer fra, men at han har fått seg et mer respektabelt yrke er helt sikkert. Og godt er det.
MOT!
