Gnukke, gnukke....
Jeg gnir meg i øya i vantro
Det siste han har utmerket seg med er vel et barslagsmål i Manchester i april, og har ellers hatt en tendens til å komme i klammeri med både med- og motspillere uansett hvor han har hevet sjekken hen. Fikk dytten i Sunderland etter åpen kritikk av lagkamerater etterfulgt av en klinsj med Anton Ferdinand.
Han har heller aldri fremstått på banen som en herremann som liksom skal få gleden fram hos selv den mest ihuga supporteren. Det verste jeg ser hos en fotballspiller er uavlatelig kjefting på alt og alle, være seg berettiget eller ikke. At det skal virke positivt på lagkamerater er min lille hjerne ikke i stand til å fatte.
Joda, visst har fyren fotballkvaliteter, det har også Bellamy - uten at det kunne falle meg inn å bidra med stående ovasjoner over hva noen av dem skulle få til på en fotballbane. Sånn er det bare.
Hvit skjorte hjelper ikke, Diouf kan aldri bli min helt, ikke engang om han bøtter inn hat-trick i hver kamp.
Forhåndsinntatt? Absolutt!
Denne supporteren blir det således ikke lett å gjøre til lags mr. Diouf, men jeg skjønner jeg må stå han av...
Arghh!