Jeg tror jeg snakker for flere når jeg drar frem den historiske bakgrunnen for den enorme interessen akkurat nordmenn har for engelsk fotball, som en årsak til at mange norske Leeds-fans misliker Liverpool mer enn Manchester United. Dette til tross for at våre engelske Leeds-venner ikke har det på samme måte.
Man kan noen ganger skille mellom det å være en norsk Leeds-fan, og en engelsk Leeds-fan.
Det kan nok ofte (og for min del) dreie seg om oppvekst, og Liverpools dominans etter at Leeds "takket for seg" i 1975. Vi hanglet frem til nedrykket i 1982.
Jeg vil ikke gå så langt som å si at jeg ble mobbet på 70- og 80-tallet, men jepp,
jeg måtte stå opp og tåle mye (verbalt).
Nå er det også sånn, for min del, at flere av mine nåværende venner er bl.a Liverpool-fans.
Jeg misliker ikke de (selvfølgelig, ellers hadde de ikke vært mine venner), det er mer en generell følelse mot "Liverpool". Derfor er det bare vennskapelig og humoristisk "mobbing" mellom oss som
voksne fans, som ellers (hehe) har et mer eller mindere normalt følelsesliv.
Jeg kan garantere deg, hobberts, at flere av den "eldre garde" på forumet, kan underskrive på mitt innlegg.
Forøvrig er jeg mer imponert over deg, hobberst og alle andre "yngre fans", fordi jeg valgte, tross alt, det "objektivt" BESTE laget i England på en tiden (sånn som noen i dag velger Man U). Mens den yngre garde av Leeds-fans i Norge <30 år, har hatt andre grunner for sin Leeds-tilhørighet, det være seg Sgt. Wilkinson, Yeboah, eller annet.
Lite visste jeg da (1973-75) at, straks jeg var "gift" med Leeds (28.5.1974 på Parc des Princes, presten (dommeren) var dessverre en idiot), så var hvetebrøddagene over. Men heldigvis har vi være store flere ganger etter Don Revie epoken, vel,egentlig ALLTID, i imine øyne!
Gleder meg til å sitte ringside på ER mot Scunny!